Klokka ett begynner de første mørke skyene å legge seg over sletten der flere tusen krigsmotstandere har samlet seg.

Røyken kommer fra den gamle grenseposten ved Pont de l’Europe (Europabrua), brua over Rhinen som binder franske Strasbourg sammen med tyske Kehl. Navnet ble gitt som et symbol på forsoning og fred mellom Tyskland og Frankrike, denne lørdag formiddagen ser området mer enn noe ut som en krigssone.

Mens flammene sluker den gamle tollposten, stiger en svart røyk opp fra et område like ved. Et butikksenter og et hotell står i flammer. Flere personer må evakueres fra hotellet mens flammene slår ut mot gaten.

Afghanistan

På konferansesenteret fem kilometer unna står krig på menyen hos Nato-landenes statsledere.

I forkant har Barack Obama gjort det klart at okkupasjonsstyrken i Afghanistan skal suppleres med ytterligere 21.000 amerikanske soldater, og at det totale antallet amerikanske soldater i Afghanistan til høsten kan komme opp i 55.000.

Lørdag sikret Obama seg Nato-støtte for opptrappingen av krigen.

Amerikanske myndigheter varslet lørdag at Nato-landene har svart på Obamas bønn med lovnader om å sende ytterligere 5000 soldater til Afghanistan, i tillegg til de 70.000 utenlandske soldatene som allerede er der, hvorav de fleste er under Nato-kommando. Ifølge Obamas talsmann Robert Gibbs vil 3000 soldater bli sendt i forbindelse med høstens presidentvalg i landet, mens 2000 soldater skal sendes for å gi opplæring til den afghanske hæren.

«Når det gjelder Afghanistan har dette toppmøtet, denne alliansen, levert,» uttalte Natos avtroppende generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer. Dagen før hadde samme de Hoop Scheffer i forbindelse med åpningen av jubileumstoppmøtet levert en innstendig bønn til statslederne om ikke å gjøre Afghanistan til «Obamas krig».

Krever tilbaketrekking

Toppmøtet handlet riktignok ikke bare om Afghanistan, det handlet også blant annet om valg av ny generalsekretær og Frankrikes tilbakekomst i Natos kommandostruktur, 43 år etter at general Charles de Gaulle varslet USAs president Lyndon B. Johnson om at amerikanske styrker måtte forlate fransk jord.

Det var likevel ingen tvil om at det var nettopp krigen i Afghanistan, og Obamas bønn om Nato-støtte til opptrappingen av krigen, som sto i sentrum på toppmøtet.

Den samme krigen sto også sentralt for demonstrantene som hadde samlet seg utenfor Strasbourg til en massedemonstrasjon med krav om oppløsning av Nato og tilbaketrekkingen av styrkene fra Afghanistan.

Seks år har gått siden avisa New York Times skrev at det finnes to supermakter i verden: USA og verdensopinionen. Den gang sto krigen i Irak i sentrum. I dag spiller nettopp en utbredt motstand mot krigen og okkupasjonen av Afghanistan en sentral rolle når fredsbevegelsen igjen forsøker å styrke seg.

30.000

For fredsbevegelsen var demonstrasjonene under Nato-toppmøtet en viktig styrkeprøve. Det var på forhånd ventet minst 30.000 demonstranter til Strasbourg. Hvor mange som faktisk deltok i demonstrasjonen er umulig å vite.

På den tyske siden av Pont de l’Europe ventet noen tusen demonstranter, deriblant en busslast fra Norge, forgjeves på å bli sluppet over til Strasbourg av tysk politi.

Franske fredsbevegelse hevder at mellom ti og femten tusen demonstranter aldri kom seg fra Tyskland til Frankrike. I tillegg skal et ukjent antall demonstranter ha blitt stående fast forskjellige steder i Frankrike. En rekke personer skal også ha hatt problemer med å komme seg fra sentrum av Strasbourg til demonstrasjonen, som følge av hyppige politisperringer og mangel på kollektivtrafikk.

- Samlingen finner sted under svært vanskelige forhold. Helt til siste øyeblikk har franske og tyske myndigheter gjort alt for å forhindre demokratiske ytringer mot Nato, sier Arielle Denis til Klassekampen. Denis er visepresident i franske «Mouvement de la Paix», paraplyorganisasjonen som sto bak organiseringen av demonstrasjonen under Nato-toppmøtet.

Oppløst i tåregass

Fredsbevegelsen anklager franske og tyske myndigheter for å forsøke å kriminalisere motstand mot Nato og krigen i Afghanistan gjennom sikkerhetstiltak som skal ha hatt en prislapp på 110 millioner euro (nær en milliard norske kroner).

- Det som har skjedd er ikke akseptabelt, det avdekker en holdning der man vil nekte protester og demokratiske ytringer, sier Denis.

For fredsbevegelsen hevder Denis likevel at samlingen har vært en suksess, på tross av at demonstrasjonen etter kort tid ble oppløst i tåregass, forvirring og vold.

- På tross av problemene har 30.000 demonstranter i dag kommet til Strasbourg. Teller vi med dem som ikke kom seg over grensen fra Tyskland og busser fra andre steder som ikke kom seg fram, er det en suksess, hevder hun.

Black Bloc

Brannene ved Pont de l’Europe kastet imidlertid mørke skyer over demonstrasjonen under Nato-toppmøtet.

Bildet er velkjent: På tross av organisatorenes forsøk på holde ro under demonstrasjonen, skal rundt 2000 utbrytere fra den såkalte «svarte blokken» ha deltatt når området ble forvandlet til en krigssone. En stor andel av dem skal ifølge flere kilder ha vært tyske anarkister.

Sammen med tysk og fransk politi bidro de til at det aldri ble mulig å fullføre massedemonstrasjonen mot Nato-toppmøtet.

- Jeg har et spørsmål jeg gjerne vil stille til myndighetene, sier Denis før hun fortsetter: - Når det i en by er en politistyrke på minst 20.000, hvordan kan det ha seg at 2000 voldelige bråkmakere kan klare å ødelegge så mye.