Varer: Det kommer flere krav om boikott av produkter, blant annet frukt og grønt som blir produsert i de jødiske bosettingene på Vestbredden. Coop selger ikke varer fra de okkuperte palestinske områdene fra 1967. [AFP/Scanpix] |
3. februar gikk Nehemia Strassler, en av Israels mest kjente økonomiske skribenter, til frontalangrep på Eli Yishai, Israels industri-, handels- og arbeidsminister, som har oppfordret den israelske hæren til «å ødelegge hundre hjem i Gaza for hver rakett som lander i Israel». Strassler kom med en klar advarsel om at Yishai «skjønner ikke engang hvordan operasjonene i Gaza skader økonomien».
- Redselsbildene på fjernsynet og ordene til politikere i Europa og Tyrkia endrer holdningene til konsumenter, forretningsfolk og potensielle investorer, slår Strassler fast i det israelske tidsskriftet The Marker.
Bokstavkombinasjonen BDS (boycott, divestment, sanctions) uroer Israel mer enn PLO. Flere artikler fra næringslivet i israelsk presse tyder på at den internasjonale BDS-bevegelsen blir tatt alvorlig.
BDS-bevegelsen
BDS-bevegelsen spenner fra krav om boikott av produkter som blir produsert i de jødiske bosettingene på Vestbredden til avvikling av investeringer i Israel og diplomatiske brudd med Israel, slik som Venezuela og Bolivia, Qatar og Mauritania har gjort etter angrepet på Gaza.
- Mange europeiske konsumenter boikotter israelske produkter i praksis. Intellektuelle tar til orde for økonomisk krig mot oss og for å innføre en offisiell og full konsumentboikott. Oppfordringer kommer på styremøter i økonomiske foretak om å boikotte handelsforbindelsene med Israel. Så langt er det kansellert avtaler med Tyrkia, Storbritannia, Egypt og Golfstatene, og besøk av økonomiske delegasjoner har blitt avlyst. Det er nå mye lettere å bytte til andre leverandører når en avvikler israelske leverandører. Mange styrer er avkrevd å ta omfattende hensyn til samfunnsgoder og miljø, og de legger også politiske hensyn i potten, summerer Strassler.
Uro i Israel
Økonomikommentatoren Guy Grimland advarer i samme tidsskrift mot boikotten av israelsk høyteknologi, som ved siden av våpenhandel og sikkerhetsutstyr, er landets fremste eksportinntekt.
Flere ledende israelske høyteknologiselskaper har mottatt brev fra europeiske og amerikanske selskap som redegjør for hvorfor de ikke lenger kan investere i Israel. Skribenten Shuki Sadeh skriver at stadig flere utenlandske selskap har brutt forbindelsene med Israel.
Et tyrkisk selskap krever at israelske selskap undertegner en fordømmelse av angrepet på Gaza og ber andre tyrkiske og utenlandske selskap om å gjøre det samme. Sadeh har selv snakket med israelske forretningsfolk og styrer som krever at regjeringen nå intervenerer for å beskytte dem mot boikott.
Fem dager seinere skriver Ora Koren i The Marker om israelske forretningsfolk i Tyrkia som forsøker å skjule navn og identitet for ikke å bli måltavle for BDS-bevegelsen. Den samme gjelder i Storbritannia, skriver hun.
Holdningene bak de diplomatiske bruddene og restriksjonene på statlige handelsforbindelser «pipler naturligvis inn i næringslivet», konstaterer Strassler.
Små eksemplers makt
Peppereksportøren Dudi Ovshitz sier til The Market at «det fins en skjult boikott av israelske produkter i Europa». Den er heller ikke bare fordekt. ICA Maxi på Ystadvägen i Malmö har fjernet alle israelske produkter fra hyllene.
- Selv om varene er merket med opprinnelsesland, fortsatte kundene å spørre om de kom fra Israel. Så vi måtte fjerne den helt, sier frukt- og grøntansvarlig for ICA, Marianne Johansson, til avisa Malmö Lund City.
Varehuset Citygross i den eksponerte bydelen Rosengården selger ikke israelske varer lenger. Kundenes interesser er viktigere enn den lille inntekten av produktene, mener butikksjef Kent Nilsson.
ICA, Coop og andre kjeder har ingen offisiell boikottpolitikk, men lar hver enkelt butikk bestemme.
- Vi selger derimot ikke varer fra de okkuperte palestinske områdene fra 1967, opplyser Coops informasjonssjef Magnus Frisk.
Kampanjene er rettet mot det statseide Carmel Agrexco som eksporterer frukt, grønnsaker og blomster, ofte produsert av bosettingene på Vestbredden. Selskapet er direkte involvert i annekteringen av 558 hektar land i landsbyen Jayyous, som er innringet av betongmuren. Jordbruksområdet er underlagt bosettingen Zufim under beskyttelse av den israelske hæren.
Ledende selskap
Universitetet i Hampshire i delstaten Massachusetts har vedtatt å nekte å handle med virksomheter som anses å være involvert i Israels okkupasjon og krig. De rammer i første rekke seks amerikanske selskap: Caterpillar, United Technologies, General Electric, ITT Corp, Motorola og Terex, ifølge Huffington Post.
Selskapenes virksomhet i Israel strider mot universitetets sosiale normer, konkluderer vedtaket fra 7. februar.
Lærestedet følger dermed den britiske statskirken. Church of England varslet allerede i 2006 at den ville boikotte Caterpillar. Nå er skrittet tatt fordi selskapet «profitterer på de ulovlige okkuperte palestinske områdene», og kirken har trukket 2,2 millioner pund ut av selskapet.
- Dette er et betydelig slag mot dem som sier at etisk og moralsk ansvarlige investeringer ikke kan brukes som et fredelig våpen, sier generalsekretær Betty Hunter i Palestine Solidarity Campaign (PSC).
Den presbyterianske og metodistiske kirken i USA har tidligere brutt med Caterpillar, og nestlederen i Jewish Council for Public Affairs (JCPA), Ethan Felson, er alarmert.
Akademia
I flere land jobber Palestina-komiteer og fagforeninger med akademisk boikott. Det er et vanskelig felt, ikke bare på grunn av politisk uenighet rundt akademisk og kulturell boikott, men også fordi USA og EU har økonomiske sanksjonsmidler til å bekjempe boikotter. Europeiske og arabiske institusjoner som vil gjennomføre en akademisk boikott, blir truet med å miste EU-støtte om de boikotter israelske institusjoner som inngår i de samme EU-programmene.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.