For tre år siden gikk startskuddet for Norges første utdanning for barne- og ungdomsforfattere. Nå blir ordningen permanent.
Inn på statsbudsjettet: Forfatterutdanningen i barne- og ungdomslitteratur ved Norsk Barnebokinstitutt blir nå permanent. Fra venstre: Magnus Wold-Jensen, Dag Larsen, Mahmona Khan og Kristin Ørjasæther. |
- Når gjestet sist en barnebokforfatter «Grosvold»?
Det er Magnus Wold-Jensen, framtidig barnebokforfatter, som spør. Vi sitter i lokalene til Norsk Barnebokinstitutt på Solli plass i hovedstaden. Her finnes alt som noen gang er utgitt av norske barnebøker, som kilde til læring for de 15 studentene på landets første utdanning for barne- og ungdomsbokforfattere.
Profesjonalisering
Det var i 2006 at Kulturrådet bevilget midler til en treårig satsing på utdanningen. Det viste seg vellykket, og fra og med i år er ordningen gjort permanent gjennom en egen post på statsbudsjettet.
Direktør for Norsk barnebokinstitutt, Kristin Ørjasæter, forteller at det var organisasjonen Norske Barne- og ungdomsbokforfattere, NBU, som først etterlyste en utdanning. For selv om det allerede finnes flere godt etablerte forfatterutdanninger, eksempelvis i Bø og i Hordaland, tilbyr ingen av dem fordypning i barnelitteratur.
- Dette har sammenheng med at barnelitteratur har vært undervurdert og ikke betraktet på samme måte som voksenlitteratur. Det var behov for å profesjonalisere og heve bevisstheten på feltet, sier Ørjasæter til Klassekampen.
Tusen utgivelser
- Når man leser, ser det enkelt ut. Men det er ikke enkelt å skrive det.
Slik beskriver Dag Larsen paradokset som omgir barnelitteraturen: det krevende arbeidet med å få noe til å se lett ut.
Selv debuterte Larsen som barnebokforfatter i 1983. I dag leder han Barnebokinstituttets forfatterskole, og sier til Klassekampen at han har observert en markant endring på feltet de siste 30 årene.
- I dag blir det gitt ut rundt 1000 titler i året, mot bare noen få hundre på 1980-tallet. Feltet har vokst enormt, ikke minst takket være at det har vært et politisk satsingsområde. Men når det gjelder formidling, er det fortsatt mye å gjøre, sier han, og legger til at nettopp dét er årsaken til at forfatterutdanningen ikke har som eneste målsetting å utdanne flere forfattere.
- Vi trenger også flere som kan formidle denne litteraturen, og jobbe seriøst med barnelitteratur i bokhandlerne, i forlagsbransjen, og ikke minst i media. Deler av mediene underkjenner barnelitteraturen, konstaterer han.
Innsats og flaks
Det er Mahmona Khan enig i. Som en av femten studenter på det aller første kullet, er hun i ferd med å avslutte to års studier.
- Slik markedet for barnelitteratur fungerer i dag, må man aktivt gjøre en innsats for å få oppmerksomhet for det man skriver. I tillegg tror jeg at man må ha litt flaks. Det kan være helt tilfeldig hvilke bøker og forfattere som blir trukket fram og gjør suksess, og det er synd, sier Khan.
Enkle løsninger
Studiet er lagt opp med intensive helgesamlinger, slik at det skal være mulig å studere eller jobbe tilnærmet full tid ved siden av. Khan jobber til daglig som journalist.
Hennes medstudent Magnus Wold-Jensen forteller at det var nokså tilfeldig at han fikk vite om studiet.
- Jeg hadde tidligere skrevet for barne-TV i NRK, og ønsket å lære mer om skriving. Det åpnet seg et univers jeg ikke ante eksisterte. Man har gjerne noen forestillinger om hva barnelitteratur er, og veldig ofte søker man det kjente. Når man går inn i en bokhandel for å kjøpe en presang, og har litt dårlig tid, er det lett å ty til den kjente - og synlige - bestselgeren, sier han.
Da det første inntaket ble gjort, meldte 65 søkere sin interesse. Larsen var godt fornøyd med kandidatenes litterære nivå.
- Vi hadde like mange gode kandidater som vi ikke kunne tilby plass, sier han.
I dag har alle de femten studentene konkrete bokprosjekter. Flere har allerede gitt ut egne bøker.
«Reality check»
- Når man begynner her får man en liten «reality check» i forhold til det å gi ut en bok - prosessen man må gjennom, hvordan bransjen fungerer og så videre. Om man vil bli rik, er det en dårlig idé å begynne her, sier Khan.
Det er Larsen enig i.
- Slik bokbransjen utvikler seg, er det blitt vanskeligere å bli tatt inn i bokhandlene. Det, i tillegg til medievirkeligheten vi lever i, er med på å gjøre utdanningen nødvendig.
Larsen reagerer spesielt på fraværet av debatt rundt barnelitteraturen.
- Den litterære offentligheten er rett og slett for dårlig, sier han.
- Gis det ut for mange barnebøker?
- For at god kunst skal produseres, må man først og fremst produsere. Litteraturen er stor, men debatten er borte.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.