- Jeg ble truet direkte av presidenten, sier Diego Marin til Klassekampen.

Forrige gang Klassekampen møtte Marin i 2007, var den kolombianske studentlederen i Europa for å få oppmerksomhet rundt massedemonstrasjoner mot president Álvaro Uribes regjering i Colombia.

I dag har han søkt politisk asyl i Norge etter å ha mottatt drapstrusler fra høyreradikale paramilitære og, som han sier, presidenten selv. Den samme presidenten som Norge og Efta har signert en frihandelsavtale med, som Klassekampen har skrevet om i flere artikler (se faktaboks).

Nå mener Marin at denne avtalen vil tolkes i Colombia som en belønning av Uribe-regimets politikk.

- Denne frihandelsavtalen er som et slag i ansiktet på alle kolombianere som tror på en fredelig løsning av konflikten i landet, fastslår han.

På presidentens liste

Som leder for Colombias studentorganisasjon Aceu var Marin en sentral figur under flere universitetsstreiker. Han deltok også i en omfattende tv-overført debatt med president Uribe. I kjølvannet av debatten ga Uribe politisjefen ordre om å rykke inn i universitetene og arrestere studentene.

Marins navn og ansikt hadde blitt kjent. Aviser anklaget ham for å være en av geriljaens infiltratører. Marin mottok flere trusler fra den paramilitære gruppen Águilas Negras (Sorte ørner), og i mai i fjor opplevde han et attentatforsøk.

Så fikk Marin beskjed fra en lokalpolitiker i Bogotá om at navnet hans sto på en liste hos presidentens kontor.

- Presidenten hadde sagt personlig at han ville ha meg drept, sier Marin.

- Mitt tilfelle er et eksempel på hvordan regjeringen, paramilitære og massemediene fungerer sammen i undertrykkingsstrategien i Colombia.

Liten tro på forsikringer

Diego Marin har som studentleder samarbeidet med flere norske aktører, og roser arbeidet mange norske organisasjoner gjør i hjemlandet. Marin viser også til at Norges regjering har vært aktive for å få dialog mellom de krigende partene i Colombias langvarige og blodige borgerkrig, og en slutt på menneskerettsbruddene i landet.

Ifølge Den kolombianske juristkommisjonen ble 11.292 mennesker utsatt for drap eller tvungen forsvinning mellom 2002 og 2006. 75 prosent av disse overgrepene ble utført av staten eller paramilitære aktører. Derfor ser Marin med stor bekymring på at Norge gjennom Efta har signert en frihandelsavtale med Colombia. Avtalen skal etter planen behandles av Stortinget om få måneder.

Regjeringen erkjenner at det ikke er store norske kommersielle interesser bak avtalen. Samtidig forsvarer regjeringen avtalen med at Colombia har forpliktet seg til å respektere menneskerettigheter, og at en arbeidskomité er nedsatt for å følge opp forpliktelsene.

Marin har imidlertid liten tro på at forpliktelser og komiteer vil ha noen reell effekt på menneskerettighetssituasjonen.

- Dette er bare en formell løsning, en lettvint utvei for den norske regjeringen, sier han.

Marin understreker samtidig at avtalen med Efta er svært viktig for Uribe-regjeringen, og viser til at land som Norge og Sveits har en spesiell status i verden og Colombia som nøytrale land.

- Dersom Uribe får en avtale med disse to landene, vinner han debatten. Det øyeblikket Stortinget godkjenner denne avtalen, vil vi miste årevis med arbeid utført av kolombianske og norske sosiale bevegelser. Hele vår kamp mot menneskerettsbrudd i Colombia vil være tapt, mener Marin.

Som Klassekampen skrev i går, møter Colombias frihandelsavtale med USA sterk motstand i Kongressen, mye på grunn av menneskerettssituasjonen. I Canada møter Colombia også betydelig handelsskepsis.

- Hvis Uribe får disse signaturene fra Norge og Sveits, vil det bli et veldig kraftfullt verktøy overfor demokratene i USA og parlamentet i Canada, mener Marin.

Vil ha forklaring

Studentlederen påpeker at Norges partner i denne avtalen er et land «der 35 prosent av parlamentet sitter i fengsel eller etterforskes for paramilitære bånd eller narkotrafikkering», der «etterretningssjefen sitter i fengsel for bånd til paramilitære» og som har en «like kritisk situasjon for internflyktninger som Sudan».

- Denne avtalen handler ikke om frihandel. Dette handler om konflikten i Colombia. Kjernespørsmålet er hvordan den norske staten kan bidra til løsning på konflikten i Colombia. Gjennom en frihandelsavtale? Nei. Den virkelige hjelpen er å presse på for en dialogløsning på konflikten, sier Marin.

- Hvis denne avtalen godkjennes, må Norge forklare seg. Norge vil ha et historisk ansvar overfor de sosiale bevegelsene i Colombia for å besvare dette spørsmålet: Hva skjedde?