Mens den rødgrønne regjeringen på kort tid har forhandlet fram en omstridt frihandelsavtale med Colombia som skal være klar til stortingsbehandling om få måneder, møter Colombia fortsatt stor handelsskepsis i USA.

Norge og Efta signerte avtalen i november etter ett års forhandlinger. Statssekretær Rikke Lind (Ap) berømmet da partene for å ha klart å forhandle fram «en omfattende frihandelsavtale på bare ett år». Etter det Klassekampen forstår skal avtalen behandles på Stortinget denne våren, eventuelt tidlig på sommeren.

Lind understreket overfor Klassekampen tirsdag at Norge er i dialog med Colombia om menneskerettighetssituasjonen i landet. Hun forklarte også at norske kommersielle interesser ikke har vært hoveddrivkraften bak forhandlingene, men at Norge ville imøtekomme Colombias forespørsel både av generelle frihandelshensyn og fordi Colombia var et utviklingsland som ønsket økt handel med omverdenen.

Kritikerne frykter imidlertid at Norge med denne avtalen bidrar til å legitimere den skandalebefengte regjeringen i Bogotá.

Sterk motstand i USA

I USA har frihandelsavtalen som Bush-administrasjonen signerte for over to år siden med president Álvaro Uribes regjering i Colombia, strandet i Kongressen. Demokratene presser nå på for å sørge for at Obama-administrasjonen utsetter godkjenning av Colombia-avtalen til menneskerettssituasjonen i landet blir betraktelig bedret. Blant annet er Colombia fortsatt det farligste landet i verden for fagorganiserte: Siden 1986 har nærmere 2700 fagforeningsaktivister blitt myrdet.

Ifølge Den kolombianske juristkommisjonen ble 11.292 mennesker enten drept eller utsatt for tvungen forsvinning i Colombia mellom 2002 og 2006. Staten var ifølge juristene ansvarlig for 75 prosent av overgrepene. Uribe kom til makten august 2002.

De siste årene er det også avdekket tette bånd mellom høyreradikale paramilitære og sentrale kolombianske politikere. En fjerdedel av Kongressen i Bogotá har blitt arrestert, mens flere regjeringsmedlemmer - Uribe inkludert - anklages for å ha nære bånd til de paramilitære.

- Reelle bekymringer

Under en høring av Obamas foreslåtte handelsrepresentant Ron Kirk mandag, kom det fram betydelig skepsis med hensyn til å godkjenne Colombia-avtalen. Demokraten Max Baucus, som er formann i Senatets finanskomité, ba da om å utsette avtalen fordi den trengte «grundig analyse, overveielse og kompromiss».

- Vi må finne en måte å ta fatt på de viktige og reelle bekymringene for vold mot arbeidsfolk i Colombia på, understreket Baucus.

Kirk uttalte på sin side under at «[v]i kommer ikke til å inngå avtaler bare for å gjøre det».

I slutten av februar mottok president Barack Obama et brev signert av 54 medlemmer av Representantenes hus, der politikerne slår fast at de «vil være mot enhver handelsavtale med Colombia» inntil man har sett «en varig periode der dagens ekstreme menneskerettsbrudd mot fagforeningsmedlemmer, afrokolombianere og urfolk har opphørt».

Brevet viser til at over 460 fagforeningsaktivister har blitt drept i Colombia siden Uribe kom til makten i 2002, 49 av disse i løpet av fjoråret - en økning på 25 prosent siden 2007.

Politikerne refererer også til «voksende avsløringer» om Uribe-administrasjonens bånd til paramilitære. «Det er avgjørende at det sendes et signal til verden om at USA ikke vil tolerere attentat på folk som forsøker å utøve sine grunnleggende menneskerettigheter,» heter det i brevet.