Torsdag 5. mars 2009
- En fredelig kriger
Fred i Midtøsten? Kanskje er løsningen å kopiere den kurdiske krigsherren Saladin fra 1100-tallet, mener Jan Guillou.

- Uten vold hadde Saladin aldri kunnet befri Jerusalem fra korsfarernes grep. Uten å være villig til å bruke vold hadde han heller aldri hatt noe forhandlingskort. Og det kan heller ikke underslås at i hans lederstil var både snikmord og renkespill sentrale verktøy. Men det interessante med Saladin er likevel at han, da han sto på høyden økonomisk og militært, faktisk foreslo andre metoder enn krig. Og det at han hadde en enorm armé i ryggen gjorde selvfølgelig også at ideene hans fikk en helt egen troverdighet, sier Jan Guillou på telefon fra Sverige.


Brubygger


For å spole litt tilbake: I går gikk startskuddet for Saladindagene på Litteraturhuset i Oslo, og i morgen kommer Jan Guillou til Oslo for å fortelle om den kurdiske krigsfyrsten Saladin (1137-1193) og hans potensial som brubygger i en tid preget av kulturell mistenksomhet mellom Vesten og den islamske verden.


Enkelte vil kanskje hevde at det er pussig at akkurat den rollen tilfaller en krigsherre fra middelalderen, som ikke gikk av veien for verken snikmord eller massehalshugging for å få det som han ville.


Jan Guillou ser paradokset:


- Det er ingen fremmed forestilling at krigsfyrsten også kan være en fredsfyrste. For at ens politiske ambisjoner skal ha en viss troverdighet, må man også ha militær styrke å støtte seg på. Det blir som Theodore Roosevelt en gang sa: «Speak softly, but carry a big stick». Obama har definitivt en «big stick», mens EU har det på motsatt måte: De har politiske ambisjoner, men mangler militær slagkraft. EU kan ikke til enhver tid sende en divisjon hangarfartøy til en hvilken som helst del av verden, men det kan Obama.


- På hvilke måter kan Saladin være et ideal for aktørene på verdensarenaen i dag?


- Saladin kan umulig være noe ideelt forbilde for en person som Osama bin Laden, for eksempel. Saladin preker toleranse og samarbeid der bin Laden preker krig. Saladins politiske prosjekt var å internasjonalisere Jerusalem, og åpne byen for alle religioner og folk. Han mente også at freden skulle sikres gjennom handel og forretningsliv, ikke krig.


- En slags tidlig utgave av EU dette, altså?


- Ja, kanskje det? Du kan i hvert fall si at Saladin i sannhet var en forutseende mann, sier Guillou.


Antirasistisk prosjekt


Det var i forbindelse med forundersøkelsene til bøkene om den svenske tempelridderen Arn Magnusson at Jan Guillou første gang kom over Saladin-skikkelsen.


Jo mer han leste om den kurdiske krigsfyrsten fra 1100-tallet, jo mer fascinert ble han.


- Mitt utgangspunkt var å skrive en bok som skulle fungere som et slags antirasistisk prosjekt. Tanken var å sende en svensk ridder for å krige i Midtøsten, men at han der skulle møte en helt annen kultur enn den propagandaen hadde forberedt ham på. Jeg gikk i gang med Arn-bøkene på 90-tallet, på et tidspunkt da muslimer ble avbildet som dyr og demoner, omtrent på samme måte som de ble det på 1100-tallet. Korsfarerne møtte derimot ikke barbarer da de kom til Det hellige land, men representanter for en overlegen kultur hva angår gastronomi, hygiene, medisin, astronomi og militær taktikk, forklarer Guillou.


Ut av historien


I 1193 var det slutt: Da gikk Saladin i graven, 57 år gammel. Med ham døde også de fleste av de politiske idealene han hadde stått for. At Jerusalem var en fredeligere by under Saladins styre for 900 år siden enn i dag, er et eksempel på nettopp det.


- Det er mye som tyder på at han døde mye tidligere enn han hadde planlagt. Han hadde ingen arvtaker som kunne føre politikken hans videre, og da han døde eide han ikke mer enn et par tusen norske kroner, forteller Guillou.


- Hvilken rolle kan Saladin fylle for muslimer i Europa i dag, tror du?


- Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Men jeg registrerer at mens sunni- og sjiamuslimer vanligvis er svært uenige om hvem som er de virkelige historiske heltene i Midtøsten, ser Saladin ut til å være den eneste figuren alle klarer å samle seg om. Saladin kan også sies å være den eneste personen fra det muslimske kulturmiljøet som har vært allment respektert i Vesten. Hos oss har han nærmest blitt betraktet som et historisk unntak fra den muslimske stereotypien, sier Guillou, som førstkommende lørdag holder sitt foredrag «Saladin, korstog og antiislamske strømninger i dag» på Litteraturhuset i Oslo.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.20
Tirsdag 23. oktober 2018
Å motta saklig kritikk inngår i jobben min som journalist. Men det som skjedde våren 2018, var noe helt annet. Å utsettes for en mobb er ufyselig. Å utsettes for hat er forferdelig. Å mobbes av ukjente mennesker som...
Tirsdag 23. oktober 2018
Svenske medier har ikke vært selvkritiske nok etter sine «ekstreme» metoo-saker, sier SVT-sjef.
Mandag 22. oktober 2018
Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på NRKs bruk av Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige. – Jeg gjorde mitt beste for å være noenlunde objektiv, sier hun.
Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.