Torsdag 5. mars 2009
- En fredelig kriger
Fred i Midtøsten? Kanskje er løsningen å kopiere den kurdiske krigsherren Saladin fra 1100-tallet, mener Jan Guillou.

- Uten vold hadde Saladin aldri kunnet befri Jerusalem fra korsfarernes grep. Uten å være villig til å bruke vold hadde han heller aldri hatt noe forhandlingskort. Og det kan heller ikke underslås at i hans lederstil var både snikmord og renkespill sentrale verktøy. Men det interessante med Saladin er likevel at han, da han sto på høyden økonomisk og militært, faktisk foreslo andre metoder enn krig. Og det at han hadde en enorm armé i ryggen gjorde selvfølgelig også at ideene hans fikk en helt egen troverdighet, sier Jan Guillou på telefon fra Sverige.


Brubygger


For å spole litt tilbake: I går gikk startskuddet for Saladindagene på Litteraturhuset i Oslo, og i morgen kommer Jan Guillou til Oslo for å fortelle om den kurdiske krigsfyrsten Saladin (1137-1193) og hans potensial som brubygger i en tid preget av kulturell mistenksomhet mellom Vesten og den islamske verden.


Enkelte vil kanskje hevde at det er pussig at akkurat den rollen tilfaller en krigsherre fra middelalderen, som ikke gikk av veien for verken snikmord eller massehalshugging for å få det som han ville.


Jan Guillou ser paradokset:


- Det er ingen fremmed forestilling at krigsfyrsten også kan være en fredsfyrste. For at ens politiske ambisjoner skal ha en viss troverdighet, må man også ha militær styrke å støtte seg på. Det blir som Theodore Roosevelt en gang sa: «Speak softly, but carry a big stick». Obama har definitivt en «big stick», mens EU har det på motsatt måte: De har politiske ambisjoner, men mangler militær slagkraft. EU kan ikke til enhver tid sende en divisjon hangarfartøy til en hvilken som helst del av verden, men det kan Obama.


- På hvilke måter kan Saladin være et ideal for aktørene på verdensarenaen i dag?


- Saladin kan umulig være noe ideelt forbilde for en person som Osama bin Laden, for eksempel. Saladin preker toleranse og samarbeid der bin Laden preker krig. Saladins politiske prosjekt var å internasjonalisere Jerusalem, og åpne byen for alle religioner og folk. Han mente også at freden skulle sikres gjennom handel og forretningsliv, ikke krig.


- En slags tidlig utgave av EU dette, altså?


- Ja, kanskje det? Du kan i hvert fall si at Saladin i sannhet var en forutseende mann, sier Guillou.


Antirasistisk prosjekt


Det var i forbindelse med forundersøkelsene til bøkene om den svenske tempelridderen Arn Magnusson at Jan Guillou første gang kom over Saladin-skikkelsen.


Jo mer han leste om den kurdiske krigsfyrsten fra 1100-tallet, jo mer fascinert ble han.


- Mitt utgangspunkt var å skrive en bok som skulle fungere som et slags antirasistisk prosjekt. Tanken var å sende en svensk ridder for å krige i Midtøsten, men at han der skulle møte en helt annen kultur enn den propagandaen hadde forberedt ham på. Jeg gikk i gang med Arn-bøkene på 90-tallet, på et tidspunkt da muslimer ble avbildet som dyr og demoner, omtrent på samme måte som de ble det på 1100-tallet. Korsfarerne møtte derimot ikke barbarer da de kom til Det hellige land, men representanter for en overlegen kultur hva angår gastronomi, hygiene, medisin, astronomi og militær taktikk, forklarer Guillou.


Ut av historien


I 1193 var det slutt: Da gikk Saladin i graven, 57 år gammel. Med ham døde også de fleste av de politiske idealene han hadde stått for. At Jerusalem var en fredeligere by under Saladins styre for 900 år siden enn i dag, er et eksempel på nettopp det.


- Det er mye som tyder på at han døde mye tidligere enn han hadde planlagt. Han hadde ingen arvtaker som kunne føre politikken hans videre, og da han døde eide han ikke mer enn et par tusen norske kroner, forteller Guillou.


- Hvilken rolle kan Saladin fylle for muslimer i Europa i dag, tror du?


- Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Men jeg registrerer at mens sunni- og sjiamuslimer vanligvis er svært uenige om hvem som er de virkelige historiske heltene i Midtøsten, ser Saladin ut til å være den eneste figuren alle klarer å samle seg om. Saladin kan også sies å være den eneste personen fra det muslimske kulturmiljøet som har vært allment respektert i Vesten. Hos oss har han nærmest blitt betraktet som et historisk unntak fra den muslimske stereotypien, sier Guillou, som førstkommende lørdag holder sitt foredrag «Saladin, korstog og antiislamske strømninger i dag» på Litteraturhuset i Oslo.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.20
Fredag 19. januar 2018
VED VEIS ENDE
Fredag 19. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonalgalleriet. Nå mener kunsteksperter at Nasjonalmuseet må gjenoppta dialogen med Stein Erik Hagen om Canica-samlingen.
Torsdag 18. januar 2018
Aftenposten og VG viet i går forsidene til en sak basert på rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande. – Noe nytt, mener medieviter Gunn Enli.
Onsdag 17. januar 2018
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk