Den siste tiden har det vært høylytt kritikk mot Nav i forbindelse med at finanskrisa gjør at flere mister arbeidsplassen sin. Arbeidsløse må vente opptil tre måneder på dagpenger.

Under Nav-reformen har trygd, sosialhjelp og arbeidsformidling havnet under samme tak. Denne reformen møter nå motbør.

Statlig grep

- Vi etterlyser mye større statlig styring av Nav-reformen. Det er staten som har ansvaret for disse velferdstjenestene, et ansvar det er på høy tid at de tar, sier Anita Solhaug.

Hun er Nav-ansvarlig i Norsk Tjenestemannslag (NTL), det største LO-forbundet for statsansatte. NTL har over 6000 medlemmer som er Nav-ansatte.

- Ta en kikk på organisasjonskartet til Nav. Tjenestene er oppdelt og utskilt i alle mulige underenheter og spesialenheter. Det er ikke vanskelig å tenke seg at disse tjenestene kan konkurranseutsettes slik Høyre vil, men dette skal være statens oppgave. Staten må ville styre denne reformen, sier hun.

Forsikringsselskap

Bjørn Willumsen, leder i Fagforbundet i Tromsø, er også skeptisk til den manglende politiske styringen med Nav-reformen.

- Nav-reformen ble solgt inn som et samhandlingsprosjekt, der de ulike tjenestene i Velferds-Norge skulle organiseres bedre i møtet med den enkelte innbygger. Men den ble i utstrakt grad et eksperiment med markedsstyrte velferdsytelser. Nav likner mer og mer på et privat forsikringsselskap i tilnærmingen, og holdningen, til sine «kunder», som brukerne kalles i her Tromsø, sier Willumsen.

Han mener Nav-reformen i praksis framstår som komplett skandale.

- Vi snakker her om en svikt i selve sikkerhetsnettet i velferdsstaten, og det er svært alvorlig. Nav-reformen har innført bedriftsøkonomiske måter å tenke velferd på. De funker ikke i praksis. Reformen går på verdigheten løs, både for de Nav-ansatte i førstelinja og brukerne, sier han

- Hele Nav-reformen er påsatt under en New Public Management-tenkning som har sparing som hovedformål. Velferden skal bli billigere og mer effektivt. Ledelsen måles jo på dette. Nav-sjefen tør ikke å en gang å si hva Nav trenger av nye midler og bevilgninger, fordi han står under sterkt press for å effektivisere og spare penger, sier leder i For Velferdsstaten Asbjørn Wahl.

Høyre var fredag ute og foreslo at det måtte et enda større innslag av private selskaper inn i velferdssektoren for å «avlaste» Nav i saksbehandlingsarbeidet. Dette private innslaget er også en del av selve Nav-reformen. Flere private selskap er nå inne og gjør oppgaver som er utskilt fra Nav.

- Høyresiden benytter enhver anledning til å komme med kritikk mot offentlig sektor og rope på mer marked. På de områdene der marked har blitt innført i offentlig sektor har dette på ingen måte vært noen suksess, sier Wahl.

Tro på organisasjon

Instituttleder ved institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI, Kåre Hagen, vil ikke si noe om hvorvidt Nav-reformen har for mye eller for lite markedstankegang over seg.

Hagen mener at det er knyttet altfor optimistiske oppfatninger til potensielle effektiviseringsgevinster av måten tjenester i offentlig sektor organiseres på.

Hovedkritikken mot Nav den siste tiden er sein utbetaling av arbeidsledighetstrygd i forbindelse med den pågående finanskrisa.

- Nav har i dag et ressursproblem. Dette er en organisasjon som skal reformere seg sjøl samtidig som den skal drifte essensielle funksjoner i velferdsstaten. Hele pakken skal håndteres på en gang. I tillegg har vi fått en uventet økning i arbeidsledigheten. Kapasiteten strekker ikke til, sier Hagen.

Instituttstyreren på BI får støtte fra Solhaug i NTL:

- Vi har hele tida sagt at Nav har vært underbemannet. Det er en enorm bruk av midlertidig ansatte og konsulentbyrå, sier hun.