Den britiske statsministeren Gordon Brown har satt en tidsplan for å trekke britiske styrker ut av Irak, og den siste soldaten vil forlate Irak innen 31. juli i år. Noen hundre soldater vil bli i Irak for å trene opp sikkerhetsstyrker.

Den amerikanske presidenten, Barack Obama, har uttalt at amerikanske styrker skal forlate Irak innen 16 måneder.

Selv om en undersøkelse foretatt av Det irakiske senteret for strategiske studier i slutten av desember i fjor viser at 43 prosent av irakerne ikke tror Obama vil holde sitt løfte, har det fredelige provinsvalget uten tvil gjort det enklere for Obama å ta beslutningen.

Valget var en generalprøve på stabiliteten i landet og for det kommende parlamentsvalget seinere i år.

Dessuten er krigen i Irak etter hvert blitt kostbar for USA, og situasjonen med to krigsfronter er etter hvert blitt uholdbar.

Derfor vil Obama trekke seg ut av Irak, og flytte sine styrker til Afghanistan for å vinne krigen der. Krigen i Afghanistan har trukket ut mye lenger enn noen hadde kunnet forutse.

Men hva vil skje i Irak når okkupasjonsstyrkene trekker seg ut av det krigsherjede landet?

To scenarier

Den tidligere egyptiske ambassadør Sayed Shalaby i Norge på nittitallet, da Oslo-avtalen ble undertegnet i Oslo, uttaler til Klassekampen at det finnes to mulige scenarier. Det ene er at tilbaketrekkingen av de utenlandske styrkene vil rydde veien for nasjonal samling og bedre den politiske og den sikkerhetsmessige situasjonen i landet.

Det andre er at det vil oppstå et maktvakuum, som fører til økt vold og kaos og kan presse landet ut i en langvarig borgerkrig.

- Selv er jeg mer tilbøyelig til å tro på den første. Jeg tror at når styrkene er ute, så vil irakerne kunne samarbeide for å fylle opp tomrommet som vil oppstå, og oppnå en nasjonal konsolidering, uttaler han til Klassekampen.

- Men skal okkupasjonsmaktene kunne trekke seg ut, uten å betale erstatning for de enorme ødeleggelsene i landet som følge av krigen?

- Etter at styrkene har trukket seg ut, vil det være opp til den irakiske regjeringen å kreve erstatning. Det er ikke usannsynlig at et slikt krav vil komme, svarer han.

Ikke så lett

Nabil Mohamed Salim, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bagdad, uttaler til Klassekampen at noen erstatningskrav neppe vil komme fra Irak.

- I sikkerhetsavtalen mellom USA og Irak har Irak sagt fra seg retten til å kreve erstatning for ødeleggelsene som har skjedd fram til undertegnelsen av avtalen. USA har beskyttet seg selv mot ethvert krav om å reparere det de ødela da de bombet landet sønder og sammen i 2003 og fram til avtalen ble undertegnet, sier han på telefon fra Bagdad.

Sikkerhetsavtalen skal fortsatt godkjennes av en folkeavstemning i løpet av sommeren, men svært få tror at folk vil stemme nei til den.

- Den politiske bevisstheten i Irak og den informasjonen som har sluppet ut til folket har vært svært dårlig, men det er klart at det er en mulighet for at folket sier nei til den, sier den irakiske professoren.

Salim sier at det helt klart vil oppstå et maktvakuum etter at okkupasjonsstyrkene eventuelt trekker seg ut, men at irakere i dag, etter fem år med okkupasjon og interne stridigheter, er enige om at ingen av de politiske kreftene vil kunne styre landet alene.

- Det vil oppstå en kamp om maktfordelingen i landet, men bevisstheten i folket og hos politikerne utelukker alle muligheter for borgerkrig. Politikere vet at de er nødt til å samarbeide, sier han.

Salim hevder likevel at «irakerne vil ikke tillate bruk av verken religion eller etnisk tilhørighet i kampen om makten i landet», fordi de har sett ødeleggelsen dette tidligere har ført til.

Han sier også at det fredelige provinsvalget på lørdag «uten tvil har vist at landet er mer stabilt», men at helt uavhengig av stabiliteten i landet «ønsker irakerne en slutt på den amerikanske okkupasjonen av landet».

Styrkene må bli

Ali al-Sudany, lederen for Det irakiske senteret for strategiske studier, hevder derimot at det vil oppstå et totalt kaos i landet om de amerikanske styrkene trekker seg ut, og at en ny undersøkelse viser «at bare 34 prosent ønsker at amerikanerne skal trekke seg ut».

- Amerikanerne er den eneste objektive siden på den irakiske arenaen. De drives av sine særinteresser, og akkurat nå er det ro i Irak de ønsker, for å konsentrere seg om krigen i Afghanistan, sier han til Klassekampen.

Ute av kontroll

Han tror heller ikke at USA ønsker å trekke seg ut av Irak, men at det snarere dreier seg om at de ønsker å trekke seg ut av byene. Han tror ikke at de irakiske styrkene er klare til å ta over kontrollen for sikkerheten, før USA virkelig ønsker dette.

- USA har ingen kontroll over de ulike fraksjonene i de irakiske sikkerhetsstyrkene, og frykter at dersom de tar over nå, så vil grupper kunne jobbe mot USAs interesser. Derfor ønsker de ikke å gi fra seg all kontroll over disse styrkene, sier al-Sudany.

Dessuten, mener han, vil de religiøse partiene våkne opp når de skjønner at de har tapt terreng i provinsvalget og at det samme kan gjenta seg i parlamentsvalget seinere i år.

- Den stillheten vi ser nå, er stillheten før stormen. Parlamentsvalget seinere i år vil være helt avgjørende for hva som vil skje i Irak, sier han.