Selv om Nilen, Yangtze og Mississippi rotter seg sammen, slår de ikke Amazonas. Monsterelva er den største i verden. Punktum.

Amazonaselva, som har sitt utspring i Andesfjellene i Peru og snor seg gjennom Brasil som en orm, har også over 1000 sideelver. I regnskogen i Amazonas er 502 ulike pattedyr, 1677 fugler og over 600 amfibier registrert bare i Brasil, i tillegg til over 55.000 frøbærende planter.

Nye arter oppdages hele tida. Grunnen til det vanvittige mangfoldet er visst klimaet, en rik vegetasjon og en lang, ubrutt utvikling.

Tid for O-fag

Dette hadde ikke blitt en fullkommen O-fagtime om vi ikke hadde brakt inn menneskene også. Den siste uka har rundt 100.00 av dem, fra 150 land, vært samlet på Verdens sosiale forum her i Belém, i delstaten Pará nord i Brasil.

Arrangørene påstår at hensikten med å legge forumet til Belém ved Amazonas er å rette oppmerksomheten mot regnskogen og urbefolkningen her, ikke fordi elva og skogen er en påfallende passende metafor for den mangslungne globaliseringskritiske bevegelsen som utgjør Verdens sosiale forum.

Det som startet som en lokal begivenhet i den sørbrasilianske byen Porto Alegre i 2001 som en motsats til Verdens økonomiske forum i Davos, er nå inne i sitt niende år.

Verdens sosiale forum beskrives ofte som en møtearena der sosiale bevegelser, fagforeninger, ikke-statlige organisasjoner og individer samles for å diskutere og mobilisere omkring felles temaer knyttet til globalisering.

«Bevegelsenes bevegelse» er et uttrykk som ofte brukes for å forklare kreftene som inngår i Verdens sosiale forum. I årets tilfelle kan man kanskje snakke om en «elvenes elv».

Men i hvilken retning renner elvene?

«Sommerskole»

- I bunn og grunn må vi forsterke forumets dynamikk, sier Christophe Ventura fra Attac Frankrike til Klassekampen.

Ventura er i ferd med å gå inn i et utålmodig demonstrasjonstog når Klassekampen møter ham i Belém. Attac er en av de sentrale aktørene bak Verdens sosiale forum.

- Dette er det eneste stedet som kan romme en slik mangfoldighet. Vi har sett mye geografisk utvidelse og andre svært positive trekk, påpeker Ventura.

Kritikerne kaller dem antiglobaliseringsaktivister, men mange av aktivistene selv anser seg som alternative globalister. Det har hele tida handlet om kampen mot dagens form for økonomisk globalisering, der en permanent bokstavsuppe har fått æren av å være aktivistenes yndlingsmål: Verdens handelsorganisasjon (WTO), Det internasjonale pengefondet (IMF), G7. Og en viss W., vel å merke.

En europeisk journalist som har fulgt foraene sier spydig til Klassekampen at «[j]eg føler at aktivistene går i ring».

Den tyske analytikeren Heinz Dieterich er noe mer nådeløs. Han har beskrevet Verdens sosiale forum som lite annet enn en «sommerskole». Umiddelbart kan beskrivelsen framstå som like treffende som den er nedslående.

Men er det så enkelt? João Pedro Stédile, koordinator på landsbasis for De jordløses bevegelse (MST) i Brasil og en nøkkelfigur i Verdens sosiale forum-sammenheng, mener kreftene bak forumet har funnet en smal, men avgjørende enighet. Han mener også at forumet ikke bør holdes årlig, og helst hvert tredje år.

Dette er ifølge Stédile nødvendig for at lokale og regionale aktiviteter skal få mer prioritet. Stédile sier til nyhetsbyrået IPS at det er «illusorisk og utopisk» å tro at forumet bør vedta praktiske resolusjoner eller enes om mer forente ideologiske plattformer. Verdens sosiale forum er og kan verken være en ny arbeidernes internasjonale eller en sentralkomité, fastslår Stédile.

Han mener man først må komme nærmere folket, mens neste skritt må være å foreta koordinerte masseaksjoner på globalt plan.

Krever program

Pastor John Patrick Ngoyi er medlem i Afrikas sosiale forums råd og leder Justice, Development & Peace Commission i Nigeria.

- Forumets største utfordring er å finne ut hvordan man kan tilby ekte alternativer til det nyliberale systemet. Dette systemet har kollapset ikke nødvendigvis på grunn av motstandernes kamp mot det, men på grunn av innebygde mangler i systemet selv, sier Ngoyi når Klassekampen treffer ham i Belém.

Ngoyi mener det er viktig å fysisk bygge solidaritet slik man gjør på forumet, men han vil gå videre.

- Vi trenger konkrete programmer, sier han.

Presten trekker fram debatten om forumet skal fortsette å være et åpent rom eller trakte etter mer politisk enhet:

- Dette er en luksus som bare de som kan spise tre måltider daglig har råd til. De som ikke har råd til mat, har heller ikke råd til ideologisk preking. Vi trenger programmer, og ikke snakke om alternativer for alternativenes skyld.

Han frykter at forkjemperne for Verdens sosiale forum er «redde for å trå feil».

- Men slik det er i dag er det ingen som holdes ansvarlig, det er ingen forpliktelser, sier Ngoyi, som mener forumet må «kontinuerlig fornye seg selv og innlemme nye elementer».

- Forumet har en framtid, men det må være dynamisk og ikke bli rigid.

Hvert andre år?

Christophe Ventura fra Attac Frankrike tror det kan være lurt å holde Verdens sosiale forum samlet annethvert år som et kompromiss, der ett år med forum følges opp med en global aksjonsdag året etter, slik det ble gjort i fjor.

- Vi må også definere hvordan vi skal knytte bånd for å utvikle sosiale bevegelser, mener Ventura. Han mener forumet bør være et åpent rom, men at det kanskje også har sine begrensninger.

- Vi må fortsette med forumene, men nå kreves det mer konkrete politiske endringer på globalt nivå.

Ngoyi mener som Ventura at det kan være lurt å holde et sentralisert Verdens sosiale forum annethvert år, og at året mellom fylles med en global aksjonsdag.

- Når man for eksempel i år har valgt å legge forumet til Amazonas, rettes oppmerksomheten mot hvordan urfolk rammes av nyliberalismen. Når jeg ser Amazonas, ser jeg lidelsene til folk i Afrika og de kasteløse i India, sier Ngoyi.

- Man identifiserer ikke bare ofrene men overgriperne også. Ved å sette visse ofre av et system i fokus, åpner man nye kamper. Det er som mange elver som frakter vann til en større elv.