Tross bitende kulde samlet mer enn 10.000 demonstranter seg i gatene i Latvias hovedstad Riga for å protestere mot regjeringens økonomiske politikk og kreve nyvalg tirsdag for to uker siden. Det var den største masseprotesten i Latvia siden demonstrasjonene mot Sovjet-styret i slutten av 80-tallet.

Da demonstrasjonen var i ferd med å løse seg opp, brøyt det ut regelrette opptøyer. Hundrevis av unge folk, mange av dem som nylig har fått sparken, gikk til stormløp gjennom gatene i Gamlebyen og gikk løs på biler og butikker som glasset singlet. Deretter ble opprørspolitiet satt inn.

I Island fikk de folkelige protestene endelig statsminister Geirhaarde til innse at han ikke lenger kan bli sittende som sterkt politisk medansvarlig for finanskrakket, på den vulkanen som det har skapt. I Hellas har opprøret i forbindelse med politiets drap på en ungdom, glidd over i masseprotester mot den økonomiske krisa, med kravet om at regjeringen går av: Ungarn, Hviterussland, Ukraina, Tsjekkia.

Flere andre steder er det protester og demonstrasjoner mot den økonomiske krisen, og sjefen for Det internasjonale pengefondet, Dominique Strauss-Kahn, mener at det er mer i vente.

- Det blir kanskje verre de kommende månedene. Situasjonen er svært, svært alvorlig, bekymrer han seg overfor BBC.

«Våre nye landsmenn»

Det økonomiske tilbakeslaget er særlig tungt i Øst-Europa og Baltikum, både i landene som er meg i eller står utenfor EU. De har vært gjennom det samme markedsliberalistiske stålbadet og har solgt ut eller nedlagt nær alt av sin nasjonale økonomi. Dessuten slår den økonomiske nedturen i Vest-Europa ut overfor de mange migrasjonsarbeiderne som har holdt vesentlig deler av den sosiale økonomien oppe i hjemlandene.

- Det politiske systemet i alle disse landene er skjøre. Det er en lang historie med uoppfylte løfter og frustrasjoner med den politiske eliten som går tilbake til den kommunistiske perioden, hevder Jonathan Eyal, direktør for internasjonale sikkerhetsstudier ved Royal United Services Institute i London overfor BBC.

Folk i gatene ser derimot til å ha fokus på krisa som den nyliberalistiske kapitalismen har skapt.

- Politikerne tenker aldri på landet, på vanlige folk, bare på seg selv, sier Nikolaj Tokhomirov, (23) en russisk elektroforselger som deltok i protestene i Riga, til AP.

Konkurs

Latvia kan gå konkurs i løpet av to måneder, hevder Centre for Strategic Research i en fersk studie, «The Impact of the Crisis on Developing Countries and Countris with Transitional Economies». Selv om IMF skulle klare å redde regionen, vil effektene av krisa være stagnasjon i lang tid framover, lyder konklusjonen for Baltikum som har store negative betalingsbalanser og er tungt avhengig av utenlandsk kapitalinvesteringer.

Problemet er at landene allerede har solgt seg ut. Dansk møbelindustri har for eksempel kjøpt store skogområder i Latvia, og finanspolitikken styres i stor grad fra Den europeiske sentralbanken i Frankfurt. Den oppblåste private sektoren er belastet med tunge lån etter «amerikansk modell».

Solgt seg ut

Det var synlige tegn til en «overoppheting av økonomien» for mer enn ett år siden, ifølge CSR, og analysefirmaet Fitch har skrevet ned statusen for Latvia tre ganger, for Litauen to ganger og Estland en gang siden august 2007.

- Utsiktene for alle tre landene er negativ, sier Ed Parker i Fitch til Baltic Business News i Tallinn.

EU-medlemskapet i 2004 ble finansiert med store lån. Lånene i privat sektor i Latvia utgjør 125 prosent av landets BNP. Statslånene på 40 milliarder dollar utgjør 9 prosent av BNP.

Utenlandslånene vokser raskt i de tre baltiske landene som har bundet sine valutaer til euro - som de fleste lånene er tatt opp i.

Politisk krise

Protestene har utløst politisk krise i Latvia. Mandag avslo lederen for høyre/sentrumspartiet Ny Tid, Dzintars Zakis, tilbudet fra statsminister Ivars Godmanis (Latvias førsteparti/Latvias vei) om å gå inn i regjeringen. Den er «bankrupt», ifølge Zakis.