Det var historisk sus over framleggelsen av regjeringens tiltakspakke i går. Ikke siden den storstilte motkonjunkturpolitikken på 1970-tallet, har en sittende regjering lansert liknende tiltak for å stimulere en økonomi på tomgang. Statsminister Jens Stoltenberg, som aldri før har båret et så dypt rødfarget slips som i går, la an en meget dyster retorikk da han presenterte tiltakspakken på 20 milliarder, og understreket av vi står overfor en «dyp og veldig alvorlig krise».

- Nyhetene etter jul er enda dårligere enn de før jul. Og bildet internasjonalt blir stadig mørkere, blant annet med en forventet arbeidsledighet i euroområdet på ni prosent, sa en alvorstynget statsminister.

Finansminister Kristin Halvorsen understreket også alvoret i situasjonen, men minnet samtidig om at nordmenn flest vil komme godt ut av nedgangstidene, framfor alt på grunn av lavere rente, som ifølge regjeringen er «førstelinjeforsvaret» i krisebekjempelsen.

- De aller, aller fleste av oss får et superår i 2009, sa hun i replikkordskiftet etter at hun presenterte pakken for Stortinget.

«Meget ekspansivt»

Regjeringen betegner det samlede budsjettet for 2009 som «meget ekspansivt både i historisk og internasjonal sammenheng». Den såkalte budsjettimpulsen er på 2,3 prosent av BNP for Fastlands-Norge, og representerer en kraftigere stimulans enn i noe annet enkeltår på over 30 år, noe som er vesentlig høyere enn målsettingen på 1,5 prosent for euroområdet. Bruken av oljepenger økes med 27 milliarder utover det allerede vedtatte statsbudsjettet.

Innenfor totalrammen på 20 milliarder, er drøye 17 milliarder ekstrautgifter over statsbudsjettet, mens noe i overkant tre milliarder kommer som det regjeringen betegner som «målrettede skattelettelser» for næringslivet.

Målet for pakken er å skaffe til veie 15000 nye arbeidsplasser. Halvorsen anslår at ledigheten vil stige opp mot fire prosent ved utgangen av året.

Kristin Halvorsen la ikke skjul på at situasjonen er dyster, også i oljepengestinne Norge. Ifølge finansdepartementets høyst usikre prognoser, ligger det an til nullvekst i økonomien i 2009.

Situasjonen hos Norges nærmeste handelspartnere er dog verre, med en nedgang i økonomien på 1,5 prosent. Ledigheten er også forventet er å være langt lavere enn i så si alle land i EU.

- Dette er meget kraftig medisin i et land som tross alt ligger godt an i forhold til sine naboer, sa finansministeren i går.

Kommuner og samferdsel

Senterpartiets departementer er vinnerne i tiltakspakken. Kommunesektoren får 6,4 milliarder kroner ekstra i 2009, hvilket utgjør den er den største posten i pakken. Fire milliarder kroner er øremerket til ekstraordinære vedlikeholdsmidler, mens kommunenes frie inntektene øker med to milliarder kroner. Det skal også brukes 157 millioner ekstra til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår også å øke lærlingtilskuddet med 185 millioner kroner.

Samferdselssektoren er også en vinner i tiltakspakken. 3,8 milliarder ekstra går til ulike tiltak innenfor vei og jernbane. 1,3 milliarder går tiløkt satsning på jernbane, både til drift og til vedlikehold. Pengene til vedlikehold skal brukes på en rekke tiltak på alle jernbanestrekninger mens investeringene vil framskynde anleggsstart på flere strekninger.

Grønn tråd

- Det går en grønn tråd gjennom hele pakken, sa samferdselsminister og Senterparti-leder Liv Signe Navarsete på de tre partiledernes pressekonferanse i etterkant av framleggingen i Stortinget. Blant miljøtiltakene er ekstrabevilgninger på 1,2 milliarder til energieffektivisering gjennom Enova, en drøy milliard til et teknologisenter for CO2-fangst ved Mongstad-anlegget og en halv milliard til gang- og sykkelveier. Regjeringen satser også 50 millioner på ladestasjoner for el-og hybridbiler og 50 millioner til en satsning på bioenergi. Miljøprofilen i pakken har etter det Klassekampen kjenner til, vært meget viktig for juniorpartnerne i SV og Senterpartiet.

Regjeringen satser på flere tiltakspakker framover. Allerede 9. februar kommer en ny bankpakke. Stoltenberg understreket i går at utsiktene framover er svært usikre og at «sterke, negative krefter er utløst i økonomien». Men statsministeren mante også til en viss optimisme.

- Regjeringene rundt om i verden viser handlekraft for å løse denne krisen. Det er også positivt at rentene er satt ned. Men det viktigste nå er å ta lærdom av at markedet ikke kan løse problemene av seg selv, sa Stoltenberg, som likevel har mest tro på midlertidige løsninger, og ikke varige systemendringer som følge av den verste økonomiske krisen siden depresjonen på 1930-tallet.