Aviser som ikke praktiserer språklig frihet i redaksjonen, bør heller ikke nyte godt av momsfradraget, mener Sylfest Lomheim.
Ufritt: - Jeg mener at ufriheten i forhold til skriftspråket er en institusjonalisert diskriminering av språk som allerede står svakt, sier Språkrådets direktør Sylfest Lomheim, som vil at Stortinget skal presse avisredaksjoner til å praktisere språklig frihet. |
For fire år siden gikk kulturminister Valgerd Svarstad Haugland ut i Dagsavisen og proklamerte at alle aviser heretter måtte innfinne seg med å skrive minst 25 prosent nynorsk for ikke å miste pressestøtte og rett til momsfritak.
Den gang var det bare en aprilspøk. Direktør i det internasjonale mediekonsernet MTG og styremedlem i Språkrådet, Tor Fuglevik, var derimot dønn seriøs da han i en kronikk i Dagens Næringsliv torsdag denne uka argumenterte for at aviser som diskriminerer nynorskbrukende journalister bør miste momsfradraget. Per i dag ligger det ingen slike bindende føringer på mottakerne av direkte og indirekte pressestøtte.
Diskriminerer mest
Fuglevik får støtte av Språkrådets leder, Sylfest Lomheim. Han sier til Klassekampen at det er påfallende at det er de avisene som får størst støtte gjennom momsfradraget, som også diskriminerer mest.
- Er ikke dette å ville gripe inn i pressefriheten, Lomheim?
- Departementet og politikerne griper jo ikke inn. De vil fortsatt kunne skrive om de sakene de vil, på den måten de vil, og generelt sett kunne jobbe som de selv lyster som avis. Men staten har ingen grunn til å gripe inn i det redaksjonelle arbeidet.
Lomheim mener at når Kulturdepartementet i sin språkmelding skriver at de ønsker at redaksjonene praktiserer språklig frihet i redaksjonene, bør dette ha som følge at journalister som skriver norsk ikke skal bli bundet til et annet skriftspråk enn de selv praktiserer.
- Jeg mener at ufriheten i forhold til skriftspråket er en institusjonalisert diskriminering av språk som allerede står svakt. Dermed er diskrimineringen enda grovere enn om de to språkene hadde vært like sterke i utgangspunktet, sier han.
- Ytringsfrihet
- Hva mener du konkret bør gjøres? Bør det komme en lovendring?
- Så vidt jeg forstår trenger ikke departementet og Stortinget foreta seg noe annet enn å si at momsfritaket skal gå til de som praktiserer språklig toleranse. Det burde ikke koste Stortinget mye arbeid hvis det er det de mener.
- Hva med pressestøtten? Bør den underlegges liknende kriterier?
- De mindre avisenes oppgave er å opprettholdet mangfoldet. De fleste forstår at hvordan en avis med et opplag på 5000 praktiserer språklig toleranse har langt mindre betydning enn hvordan en avis med et opplag på 300.000 gjør det.
Flere aviser som ikke lar sine journalister velge målform, godtar likevel kronikker og debattinnlegg på andre målformer enn avisas egne. Dermed faller argumentet om at de skal framstå som språklig enhetlig bort, mener Lomheim.
- Dette dreier seg både om ytringsfrihet i det norske språksamfunnet, og om språklig og kulturelt mangfold. Det er veldig pussig at det deles ut statlige midler i hundremillionersklassen uten at det stilles noen krav til hva slags praksis mottakeren har.
- Totalitært
Når Klassekampen ringer VGs sjefredaktør Bernt Olufsen, presiserer han at han ikke har lest DN-kronikken, men at han kjenner til problemstillingen.
- Som landets største avis og største mottaker av indirekte pressestøtte gjennom momsfritaket, har ikke dere et ansvar for ikke å diskriminere nynorskbrukere, Bernt Olufsen?
- Vi diskriminerer ikke nynorskbrukere i den grad de skriver til oss eller debatterer hos oss, men vi har en helt tindrende klar språklig linje, og det mener vi at vi har rett til i et demokratisk samfunn. At staten skal bruke dette til å påvirke språklig valg, er uttrykk for en totalitær innstilling.
Olufsen sier at det er viktig for aviser å ha en tydelig språkpolicy, og at VG ønsker å ha en enhetlig språklig presentasjonsform for å få en effektiv kommunikasjon med flertallet av leserne, som han tror er «meget komfortable» med den gjeldende språklige linjen.
- En stor del av deres lesere er nynorskbrukere. Har ikke dere et ansvar overfor dem?
- Jo, vi har et ansvar for å gi dem korrekt og interessant informasjon - og de velger fritt sine medier.
- Hva tenker du om utspillet?
- Slike utspill fra nynorskbrukere og organisasjoner har en tendens til å komme med noen års mellomrom, alt ettersom hvilken arena de vil presentere sin sak på. Det har vi respekt for.
Statssekretær i Kulturdepartementet, Wegard Harsvik (Ap), sier i en kort kommentar at medienes redaksjonelle uavhengighet er et viktig prinsipp, og at dette innebærer at staten ikke skal gripe inn i medienes innhold.
- Dette gjelder også valg av målform, presiserer han.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.