«Det minste man kan kreve av dem som har fått æren av oppholdstillatelse er at de ikke blir tatt mens de framprovoserer urban vold.»

Sitatet tilhører daværende innenriksminister Nicolas Sarkozy og falt i det franske parlamentet i november 2005. Frankrike hadde i flere dager vært preget av omfattende voldelige opptøyer og ministeren ville utvise alle utenlandske statsborgere, også de med oppholdstillatelse, dersom de ble domfelt.

Sarkozys problem var dette: Tilgjengelig statistikk viser at det store flertallet av dem som deltok i opptøyene ikke var utenlandske, men franske statsborgere.

Franske tilstander

Det er en stille ettermiddag i Saint-Denis, en kommune nord for Paris som siden andre verdenskrig har vært styrt av det franske kommunistpartiet PCF. Kommunen er en av 300 som ble berørt av opptøyene i 2005.

Nær 10.000 biler og infrastruktur som skoler og barnehager, til en verdi av 250 millioner euro, ble brent i løpet av de tre ukene det varte.

- I Oslo knuste de en handlegate, her knuser de sine egne kvarterer, sier Thomas Sauvadet og ser ut på en folketom plass.

Det var ikke de første av sitt slag, men opptøyene i 2005 var de første som spredte seg over hele landet. Det har blitt gjennomført studier av samtlige av dem som ble arrestert under opptøyene og på bakgrunn av dette har det blitt utviklet statistikk over hvem som deltok, i tillegg til statistikk over de stedene som ble berørt.

- Ut fra denne statistikken vet vi for det første at de som deltok var gutter mellom 15 og 20 år, sier Sauvadet. Den franske sosiologen har studert opptøyene, og ga i 2006 ut en bok om det som på fransk karakteriseres som «urban vold».

Innvandring og fattigdom

I tillegg til alderen peker Sauvadet på at statistikken avdekker at ungdommer med bakgrunn fra land i Afrika sør for Sahara var overrepresenterte i opptøyene.

Innvandringen fra denne delen av Afrika er den siste innvandringen til Frankrike, påpeker Sauvadet.

To forklaringer har dominert i debatten om opptøyene.

- Ifølge den ene deltok disse ungdommene i opptøyene fordi de skiller seg ut kulturelt, fordi de nylig er innvandret og fortsatt ikke kulturelt integrert. Denne forklaringen er utbredt, sier Sauvadet.

Den andre dominerende forklaringen har vært knyttet til fattigdom. Det er vist til at de siste som har kommet til Frankrike har kommet fra noen av de fattigste landene i verden for deretter å ende som de fattigste i Frankrike.

- De med bakgrunn fra Nord-Afrika har vært lengre i Frankrike, og er relativt sett mindre fattig enn de som har kommet fra Afrika sør for Sahara.

Speilbilde

Brente de biler fordi de skilte seg ut kulturelt? Eller for de representerte de fattigste av de fattige?

Sauvadet lar spørsmålet henge et øyeblikk for han legger til at statistikken over dem som deltok i opptøyene er et speilbilde av fransk fattigdom.

De med bakgrunn fra nordafrikanske land er overrepresentert blant de fattige, men i mindre grad enn de med bakgrunn fra Afrika sør for Sahara. I tillegg representeres fransk fattigdom av folk med bakgrunn fra innvandringen fra Sør- og Øst-Europa, samt etnisk franske.

- Statistikken over dem som deltok i opptøyene viser at alle disse gruppene var representert mer eller mindre i samme proporsjoner som blant Frankrikes fattige, sier Sauvadet.

Paris vs. Marseille

Statistikken stanser altså ikke ved de som deltok i opptøyene. I tillegg viser den ifølge Sauvadet at de områdene som ble hardest rammet, gjerne var steder der gapet mellom rike og fattige områder er stort, steder med en stor grad av sosial segregering.

- I byer der mer eller mindre alle er fattige var det mindre spenning, sier forskeren.

Forskeren viser til Marseille. I motsetning til Paris, der gapet mellom fattige forsteder og den rike hovedstaden er stort, er Marseille en arbeiderdominert by.

Statistikken viser også at opptøyene gjerne brøt ut i områder der en tredel av befolkning var under 20 år og der en svært stor andel av mennene under 25 år var arbeidsløse.

Fattigdommen er ifølge Sauvadet grunnleggende for å forstå opptøyene i Frankrike. Bevisstheten rundt posisjonen i det økonomiske systemet er ifølge forskeren likevel lav blant dem som deltok i opptøyene.

- De har lav bevissthet om hvor problemene deres kommer fra, og retter frustrasjonen i alle retninger, mot media, familien, politikerne, de rike og de voksne. Det er et opprør uten særlig retning der de går til angrep på symboler på problemene deres, sier Sauvadet.

Frustrasjonen rundt fattigdommen er ifølge Sauvadet også knyttet til at disse ungdommene er integrert i konsumkulturen.

- De representerer på ingen måte et brudd med konsumsamfunnet, de er fullstendig integrert i både konsumkulturen og den kapitalistiske tankegangen, de drømmer om å konsumere, om være sin egen sjef, om å være en businessmann, en vinner.

Oslo vs. Paris

Det er forskjeller mellom Oslo og Paris. I Frankrike spiller blant annet landets brutale kolonihistorie en viktig rolle.

Frankrike har for øvrig en annen demonstrasjonskultur enn Norge. Da blant annet McDonalds og en rekke biler ble knust under en demonstrasjon for Palestina i Nice forrige helg omtalte ingen franske aviser det som opptøyer.

Når det vises til franske tilstander handler det altså om opptøyer i fattige forsteder eller bydeler. Opptøyer som gjerne oppstår når ungdommer dør under møte med fransk politi.