Både kunstnere og akademikere ønsker Israel-boikott, men forslaget møter også motstand.
OPPTRAPPING: Så langt har motstanden mot Israel dreid seg om demonstrasjoner, men nå tar flere til orde for boikott. Foto: Heiko Junge, SCANPIX |
Kulturelle støttearrangement for Gaza og demonstrasjoner mot Israel blir nå fulgt opp av stadig flere som tar til orde for en akademisk og kulturell boikott av Israel.
I går kunne man i NRKs Kulturnytt høre at kunst- og kulturfolk som Håkon Gullvåg, Willibald Storn og Kirkelig Kulturverksteds Erik Hillestad er blant dem som vil boikotte.
Kritikk innenfra
Det vil også kunstneren Henrik Placht. I 2007 grunnla han Kunstakademiet i Ramallah på Vestbredden med støtte fra Utenriksdepartementet. Et prosjekt som også er basert på samarbeid med israelske kunstnere og institusjoner. Men nå forteller Placht at de har brutt dette samarbeidet.
- En ting er at sikkerhetssituasjonen for akademiet er i fare siden vi samarbeider med israelere. Men nå tar vi dette enda videre og boikotter samarbeidet med israelerne.
- Hvorfor det?
- Fordi det må legges press på folk i akademia og i kultursektoren i Israel. Sånn at de kan drive systemkritikk og opinionsendring innenfra.
Men Placht sier at avgjørelsen om boikott likevel ikke var enkel å ta.
- Spesielt siden vårt arbeid i Ramallah i så stor grad handler om dialog. Men den forverrede situasjonen gjør at noe må gjøres. Så får heller relasjonene tas opp igjen seinere.
Må konkretiseres
Journalistikkprofessor Sigurd Allern var innom tematikken i Morgenbladet rett før jul og da avviste han tanken om en akademisk boikott. Og selv om han tror at noen enkelttyper av kulturell boikott der den israelske stat er involvert kan ha en effekt, så ser han argumenter mot en generell kulturell boikott.
- Men intervensjonen og blodbadet i Gaza gjør jo at enhver type protest mot Israel akkurat nå kan virke fornuftig, nødvendig og legitim, starter Allern med å si før han klargjør hvorfor han er imot en generell akademisk boikott.
- Over tid vil jo en slik boikott være virkningsløs. Israel er for eksempel for lengst med i EUs forskningssamarbeid og jeg anser det som usannsynlig at noen land i Europa vil slutte seg til en slik boikottparole. Og virkningsløse paroler er handlingslammende.
- Dessuten vil en slik boikott i liten grad ramme Israel som stat. I praksis er det enkeltforskere, mange av dem kritiske til regjeringens politikk, boikotten vil slå mot.
- Men boikotten foreslås jo rettet mot institusjoner?
- Et slikt skille er helt illusorisk. Når forskere for eksempel søker om støtte via EU er man enkeltperson, men kontrakten inngås med det universitetet du tilhører. Dermed vil en slik boikott ramme blindt. Noe annet hadde det vært om man hadde spesifisert boikotten til for eksempel å la være jobbe med institusjoner som bidrar til militær forskning eller andre områder knyttet til undertrykkelse av palestinerne.
Allern mener dessuten at en slik boikott vil splitte akademikeres solidaritetsarbeid med palestinernes sak.
- I sommer var jeg med å arrangere en svær internasjonal mediekonferanse i Stockholm, der det deltok forskere fra både Egypt, Tyrkia, Iran og Israel. Hadde vi utestengt israelske forskere fra den, ville det blitt oppfattet som et angrep på fri akademisk dialog. Hvordan kan det tjene palestinernes sak?
Allern tror også at det er bekvemt for mange at boikott ikke rammer dem selv i en særlig grad.
- Det viktigste er at de som lanserer parolen bør bli mer konkret i hva det er de vil ramme, og forklare hvorfor dette vil svekke Israels okkupasjonspolitikk, sier Allern.
Ønsker israelsk opposisjon
En som har jobbet i flere år med denne type boikott av Israel er arbeidslivsforskeren Ebba Wergeland. Hun er en av dem som står bak «Kampanjen for akademisk og kulturell boikott av Israel», som har opprettet nettsiden www.kulturboikott.no og som for litt siden ga ut et 36 siders hefte om tematikken.
- Utgangspunktet er at det finnes utrolig lite opposisjon mot den israelske okkupasjonslinja fra akademisk hold i Israel. Det finnes verken akademisk eller annen frihet blant palestinske akademikere, men det protesterer ikke deres israelske kolleger på. Boikottaksjonen er en måte å føre en kritisk samtale med våre israelske kolleger. Dessuten vil den skape diskusjon blant akademikere her hjemme, noe som også har en verdi i seg selv.
Ebba Wergeland sier at denne kampanjen ikke retter seg mot norske myndigheter, men mot den enkelte norske akademiker og kulturarbeider.
- Dere har jo holdt på med dette i flere år, har invasjonen i Gaza påvirket kampanjen?
- Dette har ikke direkte noe med krigen å gjøre. Men flere stiller nok spørsmål nå. Og siden regjeringen med få unntak følger USAs linje og lar Israel ture fram, er det nødvendig at det sivile samfunn forsøker å legge press på Israel.
Wergeland omtaler kampanjen som et helt konkret og ikke-voldelig kampmiddel som rammer der det kan bety noe:
- Den kulturelle og forskningsmessige aktiviteten er veldig viktig for Israels posisjon internasjonalt og for selvbildet. Derfor vil en isolasjon merkes spesielt på det området.
- Noen mener at det kulturelle rommet er noe som aldri bør stenges i slike konflikter...
- Man må ikke bli for romantisk her. For det er jo ikke slik at en slik boikott stenger et kulturelt rom. Tvert imot så er det en form for kommunikasjon å si at jeg ikke godtar hva den staten du og din institusjon representerer gjør mot palestinere - hvordan kan du være med på dette?
- Sigurd Allern sier at en slik boikott bør være mer konkret...
- Jeg synes ikke det kan bli mer konkret. Jeg tror det vil være vanskelig å begynne å veie institusjoner opp mot hverandre. Målet er å få israelske akademikere og kulturarbeidere til å reagere mot det israelske statsapparatets politikk.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.