Israel fortsetter sin omfattende militæraksjon for å slå ut Hamas’ militære og strategiske mål i Gaza. Norske Midtøsten-kjennere er skeptiske til kampanjens politiske og militære virkninger.

- Foreløpig forteller rapportene fra området om en kraftig økning i støtten til Hamas, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær Petter Eide til Klassekampen.

Norsk Folkehjelp har drevet utviklingsprosjekter i Gaza i 20 år, og har flere lokale ansatte. Disse har ikke blitt direkte rammet av krigshandlingene de siste dagene, men all virksomhet er for øyeblikket stilt i bero.

En talsmann for Hamas sa mandag kveld at rundt 180 av de mer enn 300 drepte i israelske flyangrep tilhørte Hamas’ sikkerhetsstyrker. Tapene var ventet å stige da angrepene fortsatte natt til i går. De israelske angrepene la flere av Hamas’ regjeringsbygninger i grus, og angrepene har spesielt vært rettet mot Hamas’ militære mål.

Har rustet opp

- Israel tar tydeligvis sikte på å svekke Hamas’ militære kapasitet mest mulig før en eventuell bakkestyrkeinvasjon. En slik invasjon vil neppe føre til en langvarig israelsk besettelse av Gaza. Formålet vil være å ramme Hamas så hardt at bevegelsen ikke lengre kan ramme Israel med raketter eller andre aksjoner. Men Hamas har brukt våpenhvilen til å ruste kraftig opp, både med styrker og våpen. Det gjenstår å se hvor stor skade Israel klarer å gjøre på bevegelsens lederskap, samband og våpenarsenal, sier Midtøsten-forskeren Åge Tiltnes ved Fafo til Klassekampen.

Fafo har i mange år hatt Midtøsten som et spesialområde, blant annet med regelmessige levekårs- og holdningsundersøkelser i de palestinske områdene.

Oberstløytnant Morten Andersen ved Forsvarets stabsskole sier det er vanskelig å anslå Hamas’ militære kapasitet, og hvor effektivt de israelske angrepene rammer.

Godt utstyrt

- Vi ser at Hamas kan mønstre et stort antall godt utstyrte fotsoldater. De har både håndvåpen og panservernraketter. Det er uklart hvor mange som er soldater med opplæring og hvor mange som er frivillige. Israelsk etterretning vet nok det meste om Hamas’ militære styrke, og vi ser hvordan de forsøker å slå ut utskytingssteder, produksjonsanlegg, politistasjoner og nøkkelpersonell, sier han.

- Ser vi forberedelser til en bakkeinvasjon?

- Vi ser utvilsomt forberedelser, blant annet ved å evakuere sivile fra grenseområdene. Jeg tror hæren er klar til innmarsj, men det er ennå uvisst om dette vil bli iverksatt. Fra israelsk side blir nok en invasjon på bakken ansett som siste utvei. Helst vil de nå sine mål ved hjelp av luftkrig.

Andersen understreker Hamas-bevegelsens kompleksitet.

Våpensmugling

- Det er vanskelig å vite hvem man kjemper mot, og hvilke krefter som står bak den opprustningen som utvilsomt har foregått under våpenhvilen. Smugling av våpen og skattlegging av trafikken gjennom tunnelene til Egypt dreier seg også om store økonomiske interesser. Det er ikke lett å lede eller kontrollere en bevegelse som Hamas, sier han.

- Det er smuglet inn store mengder våpen til Hamas under våpenhvilen, blant annet våpen som skal kunne ramme stridsvogner og fiendtlige fly. Hvis Israel går inn med bakkestyrker, vil Hamas trolig kunne påføre dem en god del skade, sier Åge Tiltnes ved Fafo.

- Selv om rakettangrepene mot Israel fører til dramatiske represalier, ser det ut til at støtten til Hamas fortsetter å vokse i Gaza?

- Dette er ikke uventet på kort sikt, men på lengre sikt tror jeg at Hamas vil tape på det som nå skjer. Fafos meningsmålinger tyder på at store deler av befolkningen i Gaza ser på rakettangrep mot Israel som del av en legitim forsvarskrig, men omkostningene for sivilbefolkningen begynner nå å bli svært store.

Tiltnes minner om at løfter om bedre levekår var en del av grunnlaget for Hamas’ valgseier.

- Men i stedet har forholdene bare blitt verre. Til nå har Hamas’ militante linje ført til økt oppslutning på bekostning av Fatah-bevegelsen, som blant mange palestinere oppfattes som for ettergivende for Israel, men denne stemningen kan etter hvert komme til å snu. Det er påfallende hvor stille palestinernes president Abbas og Fatahs ledelse sitter. Muligens kan opptrappingen av krigen føre til at Fatah kommer tilbake som en maktfaktor også i Gaza, og at det kan skape ny bevegelse for dialog mellom Fatah og Hamas, selv om det nå ser mer fastlåst ut enn noen gang.

Krisemaksimering

Petter Eide i Norsk Folkehjelp stiller spørsmålet om Hamas bevisst har provosert fram krigen ved hjelp av krisemaksimering.

- Hamas fører en klassisk nasjonalistisk retorikk. Så langt har de oppnådd større politisk oppslutning på hjemmebane og forsterket internasjonal kritikk av Israel. Israels strategi ser ut til å være at krigstrusler og krig vil få folket i Gaza til å vende seg mot Hamas. En slik strategi med press utenfra virker sjelden, og den ser heller ikke ut til å virke nå. Begge parter følger en kurs mot opptrapping med økt bruk av vold og militære midler, med de resultatene vi ser. Det er all grunn til å kritisere Israel for overreaksjoner, Men Hamas’ rakettskyting mot israelske mål er også fullstendig uakseptable i forhold til folkeretten.

Kritiserer SV

Eide, som selv har bakgrunn fra SV, er fornøyd med regjeringens reaksjon, men kritiserer det han kaller solospill fra SV.

- Det er beklagelig at regjeringspartiene ikke makter å snakke med én stemme i en slik situasjon. Dette blir rapportert hjem til Israel, og det svekker de muligheter Norge har til å øve innflytelse. Jeg tror det er klokt av Norge å legge seg opp til EUs reaksjon. Men utspill fra SU om å hente hjem ambassadøren og liknende, fungerer bare kontraproduktivt. Nå gjelder det framfor alt å holde kommunikasjonskanalene åpne.

Eide tviler på om Israel kunne slått til så brutalt bare få uker seinere.

- Timingen er svært interessant. Israel slår til på denne måten under Bush-administrasjonens aller siste dager. Jeg tror ikke Barack Obama vil snu opp ned på USAs Midtøsten-politikk, men det er ikke sikkert Israel ville fått amerikansk støtte til en slik militæraksjon etter presidentskiftet, sier han.