Fra første januar inntrer den nye loven som gjør det forbudt å kjøpe sex. Allerede nå forteller politiet om betydelig færre gateprostituerte. Da Aftenposten var med politiet i Oslo sentrum lørdag observerte de mellom 15 og 20 i Oslo sentrum. Tidligere i år har antallet ligget på rundt 50. Mange nigerianske prostituerte kom til Norge på Schengen-visum fra Italia og Spania, fordi det var et bra marked her. Nå som markedet blir dårligere flytter menneskehandlerne dem tilbake til Italia og Spania. Rosaprosjektet, som hjelper ofre for menneskehandel, er bekymret for hva som venter dem.

- Politikken i Italia er annerledes. I Norge vil vi ødelegge markedet og hjelpe kvinnene. Berlusconi har en renovasjonspolitikk som går ut på å rydde gatene, sier Maya Brenna Nielsen, informasjonsansvarlig i Rosaprosjektet. Siden 2005 har de hjulpet 140 utenlandske kvinner ut av prostitusjon.

Få får bli

Bare et fåtall av disse får opphold i Norge. Brenna Nielsen tror det er nærmere 20 som nå har fått innvilget asylsøknaden sin. Disse ville trolig fått det uansett, blant annet ut ifra forholdene i hjemlandet. Nielsen håper en ny instruks til Utlendingsdirektoratet vil gi flere beskyttelse. I den heter det at ofre som vitner i straffesak mot bakmennene skal som hovedregel gis opphold, selv om de ellers ikke oppfyller vilkårene for asyl.

- Det er farlig å sende dem tilbake. De har brent alle bruer når de først har tatt det skrittet. Vi er glade for at det også heter i instruksen at det ikke trenger å være fellende dom i saken, sier Nielsen.

Etter det Klassekampen kjenner til vil den nye instruksen om fatte kvinner som har vitnet imellom 9 og 12 rettssaker.

Frivillig retur

«Da jeg fortalte denne historien, kjente jeg meg heldig og full av optimisme. Så kom beskjeden om at jeg ikke får bli. Jeg sank ned i depresjon, kom helt ut av sporet jeg var inne i.»

Ordene tilhører «Laila» en av kvinnene som har fått hjelp av Rosaprosjektet, og som er blitt dybdeintervjuet av Cand.polit. Rachel Eapen Paul og skribent Unni Rustad. Kvinnene som tas hånd om på et Krisesenter får først en refleksjonsperiode på seks måneder. Dersom politiet finner at de har nok interessant informasjon til at de vil gå videre med saken, kan de få utvidet refleksjonsperioden. Hvis ikke, vil alternativet for mange være å søke asyl. Men kommer de fra land som for eksempel Nigeria eller Iran, vil sjansene for å få opphold være svært små, siden Norge generelt ikke innvilger mange asylsøknader derfra.

Alternativet da blir å søke om frivillig retur gjennom IOM (International Organization for Migration). Guri Langemyr Yochev i IOM opplyser til Klassekampen at de antall søknader har økt fra 3 i 2007 til 19 i 2008.

- 15 har reist, og fire venter på å reise.

- Hva kan dere hjelpe dem med?

- Vi har 400 kontorer i 125 land som hjelper med å finne organisasjoner som kan hjelpe dem. Noen fra Nigeria har startet sin egen butikk med oppstartsmidler de fikk fra oss, etter det jeg hører går det bra, sier Yochev.