Glorifisering?
- Erling Fossens artikkel i Aftenposten 13. desember under tittelen «Motstand glorifiseres» har vakt oppsikt. Selv skriver han i et innlegg her i avisa at hans hovedpoeng er «rimelig enkelt»: «Motstandsbevegelsen (les Oslogjengen) får uforholdsmessig mye oppmerksomhet i forhold til hva de utretta». Hvis det var poenget, burde han kanskje ikke ha skrevet at all «motstandskamp er råtten» og at den norske motstandskampen kan vurderes som en krigsforbrytelse. For det var disse påstandene som førte til reaksjonen, for eksempel fra Andreas Skartveit, som i Aftenposten skrev: «Når han kritiserer gutta på skauen fordi dei ikkje hadde den uniforma Haagkonvensjonen krev av stridande, talar han som tyrannar med makt og hærar alltid har tala. For dei har desse fillete sivilistane, som har gøymt seg i folkehavet, enten dei heiter Viet-Cong, birkebeinarar, mujaheddin, FLN eller Milorg, vore lovlause terroristar, som kunne skytast som skitne hundar».
- Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen ga i romjula Erling Fossen en form for støtte. Hun skriver om behovet for å «nyansere svart-hvitt-framstillingen som har overlevd lenger i Norge enn i noen andre land». Ifølge Dagbladet-redaktøren er krig i stedet «full av gråsoner» og hun karakteriserer krigen i Norge som «det siste tabu», som ikke kan «røres ved før den siste krigsveteran er borte». Vi er selvfølgelig enig i - og i all beskjedenhet har vi også bidratt til - å løfte fram andre historier om krigen, men vi kommer ikke utenom spørsmålet om motstandskampen var legitim eller ikke. Når for eksempel Simonsen henviser til Danmark, som øyensynlig har kommet så langt i å problematisere sin krigshistorie, er det grunn til å nevne det danske traumet over manglende motstand og regjeringens unnfallenhet. For ingen trenger å vente til «den siste krigsveteran er borte» for å ta stilling til om kongens og regjeringens nei i 1940, og den etterfølgende motstandskampen, var legitim og nødvendig. Simonsen synes åpenbart at det er problematisk at yngre folk som skuespilleren Axel Hennie identifiserer seg med motstandskampen. Vi synes det er mer problematisk at Dagbladets politiske redaktør ikke gjør det.
