Tre prestisjeproduksjoner trakk fulle hus under Dehli Ibsen Festival, som ble arrangert før jul. Aldri tidligere har Ibsens tre seneste skuespill vært framført i så stor skala i India.

Teaterlegenden Ratan Thiyams første Ibsenproduksjon noensinne med «Når vi døde vågner» ble en internasjonal kunsthappening, i tillegg til Anuradha Kapur og Neelam Mansingh Chowdurys oppsetninger av «John Gabriel Borkman» og «Lille Eyolf» på hindi og punjabi.

Ibsens renessanse

Forestillingene er finansiert på invitasjon fra festivalen som skal foregå hvert år i desember. Det er den norske ambassaden som har initiert Delhi Ibsen Festival som en del av en økt satsning på kultursamarbeidet med India. Årets festival ble til i samarbeid med indiske Dramatic Art and Design Academy, Senter for Ibsenstudier og Ibsen Awards.

Ifølge festivaldirektør Nissar Allana er forestillingene en del av en renessanse for Ibsens skuespill i det urbane India, godt hjulpet av at Ibsenåret i 2006 skapte større oppmerksomhet og økonomiske muligheter for Ibsenproduksjoner.

- Kompleksiteten i de sosiale problemstillingene har økt dramatisk på kort tid. En oppsetning som Neelam Mansingh Chowdurys «Lille Eyolf,» som utdyper den ambivalente seksualiteten i stykket, kunne ikke ha vært gjort i India for bare få år tilbake, mener Allana.

Åpner for nye stykker

- Det er først nå, når vi ser det kapitalistiske dramaet i India på en viss avstand, at den nye Ibsen står klart fram for oss, sa teaterprofessor Samik Bandyopadhyay under festivalseminaret,

Det samlet akademikere og kunstnere til diskusjon om blant annet John Gabriel Borkmans økonomiske utroskap og kjærlighetsvik, som ble brukt som et bilde på den eksplosive utviklingen av den indiske middelklassen og det siste tiårets økonomiske boom og påfølgende krise.

Den realistiske tradisjonen med «Et dukkehjem» og «Gengangere» er historisk i India, hvor Ibsen ble introdusert av George Bernard Shaw som kritikk av det viktorianske teatret og samfunnsmodellen. De mest kjente Ibsen-stykkene akkompagnerte en større frigjøringsagenda etter uavhengigheten fra britene, med temaer som personlig frihet og ansvar. At Nora, eller Bulu på hindi, fjernet ekteskapsmerket i pannen på 1950-tallet, inngikk som en del av en større diskusjon om sosiale reformer og kvinnefrigjøring i landet.

- Men i dag er det ikke lenger kontroversielt for en kvinne å forlate sin mann. Det åpner opp for Ibsen-skuespill som knapt har vært spilt tidligere, som for eksempel «Byggmester Solness» og «John Gabriel Borkman», sier Bandyopadhyay.

Viser kapitalismens bakside

- Borkmans tragedie er kapitalismens. Det er grådigheten som driver han til svik og bedrag. Også Solness er en kapitalistisk karakter som misbruker andre mennesker for egen vinnings skyld. Den økonomiske krisa tillater oss i hvert fall den luksusen det er å se oss selv på avstand. Det er både farseaktig og tragisk, sier Bandyopadhyay, med utgangspunkt i Anuradha Kapurs ekspressive tolkning av «John Gabriel Borkman».

- Stykket har sterk politisk relevans til det å falle utenfor i klassesystemet i dagens urbane India. Som Arundhati Roy sier det: Vi opplever i dag en stor middelklasse som nærmest vil løsrive seg fra resten av India, mener regissøren.

Aktivisten og Bookerprisvinneren Roy er en av de mest profilerte kritikerne av de innenrikspolitiske utfordringene India nå møte som konsekvens av de ekstremt økende forskjellene blant landets over én billion innbyggere.

Men i en sofistikert og mangfoldig teatertradisjon som den indiske, er estetikk og politikk to sider av samme sak.

- Det politiske ligger nedfelt i det estetiske i forestillingen. Vi har ikke villet komme fram til en moralsk konklusjon. Det er stykkets ambivalens som er interessant, sier Anuradha Kapur, som også er rektor ved National School of Drama, Indias ledende teaterutdanning.

- Overveldet

For regissør Neelam Mansingh Chowdhury ble «Lille Eyolf» et overraskende møte med Ibsen.

- Den realistiske Ibsen-tradisjonen har vært sterk i India, og jeg ble overveldet av kompleksiteten i stykket og irrasjonaliteten hos karakterene. De nærmest flyter inn og ut av hverandre, og tillater meg en kaleidoskopisk tilnærming, sier han.

Han vakte oppsikt med å framheve en sensualitet som betoner stykkets seksuelle motiv og demper det moralske.

Også Ratan Thiyams visualisering av «Når vi døde vågner», fra teaterkollektivet Chorus Repertory Teatre i Manipur, forstår Ibsen i et India der modernitet og tradisjon prøver krefter.

- Som regissør må jeg forholde meg til at også bøndene i Manipur i dag har en mobiltelefon i hånden, sier Thiyam.