- Universitetene har neglisjert okkupasjonshistorien, sier leder av Holocaustsenteret Odd-Bjørn Fure.

Han mener instituttledelsen ved Universitetene har sviktet ansvaret for å drive fram unge og nyskapende krefter som kan nyansere den norske krigshistorien.

- Jeg er ikke enig i at det er snakk om en neglisjering, sier instituttleder Jorunn Bjørgum ved Universitetet i Oslo. Hun mener ansvaret for en helhetlig satsing ligger hos Norsk Forskningsråd.

Den siste uken har mange kritisert norsk krigshistorie for å være ensidig og lite nyansert.

Odd-Bjørn Fure mener universitetets forskingsmiljøer har stagnert, og synes det er for lite mangfold og for få støttepunkter i forskingsfeltet.

- Det foregår oppsiktsvekkende lite forskning på okkupasjonshistorie i Norge, sier han.

I europeisk målestokk henger vi langt etter her til lands, påpeker Fure.

- Så vidt jeg kan se er vi det eneste landet i Europa som ikke har vitale forskingsmiljøer på dette området. Internasjonalt er dette et av de store historiske feltene som har vært preget av nytenkning, sier Fure.

Det store strukturelle problemet er at det ikke drives aktiv forskning ved Universitetene i Norge, mener Fure.

- Problemet kan bare løses ved at universitetsmiljøene tar initiativ og satser. Det vil utløse midler, sier han.

Holocaustsenteret viser vei

Fure tror nye generasjoner må oppmuntres til å ta tak i krigshistorien.

I Danmark ble det tidlig på 1990-tallet opprettet et fond på 25 millioner for å oppmuntre yngre forskere til å forske på krigshistorien. Tiltaket resulterte i et skred av utgivelser om de mørkere sidene av den danske okkupasjonshistorien.

Fure er positiv til et tilsvarende initiativ i Norge. Han mener også at universitetene har mye å lære av HL-senterets satsning.

I juni 2009 vil de arrangere en stor internasjonal konferanse med fokus på ulik behandling av forskjellige offergrupper under nazismen, i et større komparativt perspektiv.

I forkant av konferansen har senteret etterlyst nyskapende bidrag. Dette har gitt resultater.

- Vi har fått med en rekke nye spennende stemmer, gjennom å oppfordre og premiere nytenkning. Det er dette som må til. Vi må frigjøre kreativ energi, og komme bort fra gamle bindinger, sier Fure.

Senterets pågående prosjekt om norske frivillige i Waffen SS er blant temaene som vil bidra til en mer nyansert historieskriving.

- Det vil komme oppsiktsvekkende resultater, lover Fure.

Forskningsrådets ansvar

Jorunn Bjørgum er leder for institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.

Hun medgir at det er lite aktivitet på feltet for tiden, men påpeker at universitetsmidler er forskningsinitierte.

- Dette er ikke noe vi kan styre som institusjon. Det er opp til hver enkelt forsker å følge sine interesser, sier hun.

Historikere som Øystein Sørensen og Hans Fredrik Dahl har tidligere levert nyskapende bidrag til okkupasjonshistorie og etterkrigsoppgjør, påpeker hun. Men ingen har drevet aktiv forskning på feltet etter at Ole Kristian Grimnes gikk av med pensjon.

- Jeg synes det er beklagelig at vi ikke har noen okkupasjonshistoriker for tiden, sier Bjørgum.

Hun er enig i at dette er et område som med fordel kunne vært videreført av nye krefter.

- Jeg er helt enig i at det trengs en helhetlig satsing. Men det er Forskningsrådet som må sette i gang dette.

- Hva kan dere selv gjøre?

- Jeg ser faktisk ikke at vi kan gjøre noe. Vi har ingen midler å utlyse.

Forskningsrådet har tidligere satt i gang programmer uten at det er etterlyst fra universitetets side, påpeker Bjørgum. Hun tror en helhetlig satsing kan gi resultater, og er positiv til at det skapes interesse rundt saken.

- Debatten om okkupasjonshistorien vil nok kanskje føre til større interesse for emnet blant studenter, avslutter hun.