Kayla kom seg ikke til barnehagen i går. I løpet av helgen dumpet værgudene en halv meter snø over Boston. Deretter fulgte en kuldebølge som fikk byens ordfører til å stenge alle skoler. En fridag gleder naturligvis barna, særlig når det er jul. Etter en tur på akebrettet vanker det kanskje varm sjokolade hjemme i de varme stuene. Men for 6-årige Kayla er det annerledes.

Inntil for et år siden bodde hun i et hus med moren sin i Dorchester, en del av Boston. Så var det noe som gikk galt. Kaylas mor hadde ikke råd til å bli boende og kunne ikke - med sin beskjedne lønn - finne en annen bolig til en overkommelig pris. De ble offisielt hjemløse og søkte seg inn på et av Bostons mange hjem for husløse. Men der er det en venteliste, og i ventetida innlosjeres familier med barn på et hotell eller et motell.

- Det kan ofte være flere timers kjøring fra hjemmet deres. Det er spesielt uheldig for barna. De kan ikke fortsette på samme skole. Det er også et problem at de ikke kan få skikkelig mat på et hotell. For øyeblikket risikerer hjemløse familier her i Massachusetts å tilbringe 3-4 måneder på et motell før de blir tatt på opp et hjem for husløse, forteller Rosa Almanzar, familieleder på hjemmet Project Hope, som er grunnlagt og drives av en gruppe nonner (Little Sisters of the Assumption), som grunnla prosjektet i 1983.

Hjemlig atmosfære

Kayla synes helt å ha glemt hvordan det er å bo i sitt eget hjem. Etter alt å dømme har hun vent seg til å leve med 15 andre familier - enslige mødre med barn - i en villa eid av nonnene på Magnolia Street i Dorchester, et område med en overveiende afroamerikansk og latinamerikansk befolkning.

Rosa og personalet hennes prøver å gjenskape en hjemlig atmosfære.

- Men det kan være vanskelig. Mødrene er vant til å ha sine privatliv og oppdra barna. Her på hjemmet er alt offentlig. Etter et par måneder sliter det hardt på dem, sier familielederen på Project Hope.

I fellesarealene i første etasje står det hele tre pyntede juletrær. Gavmilde givere har sendt penger til kjøp av julegaver. Høytiden er et høydepunkt for Kayla, som snakker uavbrutt om det julenissen kan komme til å ha med i år. Det er hennes andre jul på hjemmet.

- Men vi håper at Kayla og moren hennes snart kan flytte ut. Jeg tror vi har funnet en leilighet de har råd til, forteller Rosa Almanzar.

Skremmende situasjon

Krisa i USA er for alvor begynt å merkes. Allerede før de offisielle økonomiske tallene viste at landet var inne i en resesjon, begynte antallet hjemløse å stige. Sist vinter steg antallet søknader fra hjemløse familier om å bli innlosjert på offentlige og private institusjoner. I de siste par månedene meldte noen storbyer om en fordobling i antallet søknader.

Det betyr at antallet husløse på gaten eller i hjem vil stige voldsomt i forhold til de siste tallene fra januar 2007, da 672.000 amerikanere ble registrert som husløse.

- Jeg har aldri opplevd en så skremmende situasjon, forteller den katolske nonnen Margaret Leonard, en pioner innen bevegelsen for å avskaffe hjemløshet i USA.

- Mange må gå fra hus og hjem. Andre mister jobbene sine. Når jeg tenker på 2009, blir jeg skremt. De dårlige nyhetene velter inn dagen lang. Den ene banken og bedriften etter den andre skjærer ned eller stenger. Ikke engang under resesjonen i 1981-82 var det så ille.

Nytt fenomen

Historisk sett er hjemløshet et relativt nytt fenomen i USA.

- Det startet for alvor på 1970-tallet i forbindelse med fornyelse av byområder, forteller søster Leonard.

- De nye boligene ble for dyre å leie eller kjøpe. Flere og flere fattige familier og folk i den lavere middelklassen hadde ikke råd til å bli værende og kunne ikke finne noen annen bolig til en overkommelig pris. Dette problemet falt sammen med en uthuling av reallønnen - et fenomen som vokste gjennom 1980-tallet og 1990-tallet. Det er et faktum at de rike ble rikere og de fattige fattigere - og flere i den lavere middelklassen falt gjennom hullene i det sosiale sikkerhetsnettet.

USAs tre store oversjøiske kriger i denne perioden - i Vietnam og Irak/Afghanistan - har dessuten resultert i titusenvis av husløse krigsveteraner. Mange av disse hjemløse ekssoldatene er ikke så mye offer for sosioøkonomiske omstendigheter som for mentale mén fra krigen, noe som gjør det vanskelig å holde sammen en familie og bli i en jobb.

Finanskrisa, boligkrisa og den dype økonomiske resesjonen forverrer situasjonen ytterligere for utsatte grupper i det amerikanske samfunnet. Søster Leonard gir et opplagt eksempel:

- Finansmannen Bernard Madoffs store svindel på 50 milliarder dollar vil koste de hjemløse dyrt. Noen av våre store bidragsytere her i Boston er veldedige jødiske organisasjoner. Flere av dem er ruinert fordi de hadde nesten hele formuen sin investert hos Madoff. Andre har mistet 40 prosent av formuen sin på børsmarkedet.

Færre private bidrag

Den økonomiske krisa betyr dessuten at private bedrifter skjærer ned på sitt årlige bidrag til veldedige formål.

- Men det verste er kanskje at Boston kommune og delstatsregjeringen er i store budsjettmessige problemer, og vi frykter at det vil bli skåret ned på de årlige bevilgningene til offentlige og private institusjoner for husløse, sier Margaret Leonard.

New Yorks ordfører Michael Bloomberg annonserte i slutten av november at byens finansielle situasjon er så alvorlig - på grunn av finanskrisa på Wall Street - at man i 2008 vil redusere antallet nødsentre fra ni til syv og kutten ned på den tiden husløse har krav på å oppholde seg i en offentlig institusjon fra 24 til 13 timer.

En tredje og potensielt mer ødeleggende faktor skyldes boligkrisa.

- Vi har merket et voksende antall husløse som mister hus og hjem fordi de ikke har råd til å betale tilbake lånene sine. Det kan være på grunn av fleksibel rente eller fordi de har overvurdert inntekten sin. I andre tilfeller er det nok at en av to foreldre mister jobbene sine, forklarer Leonard, som er medgrunnlegger av Project Hope.

Familieleder Rose Almanzar forteller om en typisk familie:

- Begge foreldre har en jobb og greier hverdagen fint. Så dør mannen plutselig, og lønnen hennes holder ikke til å betale ned på huslånet. De søker om hjelp fra delstatsregjeringen og blir først sendt til et hotell og ender deretter opp på hjemmet vårt. Problemet er at sønnen på seks er funksjonshemmet. Hvis moren slipper ham, løper han rett ut av døren. Vi er ganske enkelt ikke utstyrt til å ta oss av gutten.

Stigende husleie

I Dorchester kostet en treroms leilighet 3-400 dollar i måneden på 1970-tallet. Leien steg til 8-900 dollar på 1980-tallet og 1990-tallet. I dag er den på 1600 dollar.

- Det er helt uoverkommelig å betale for en familie på fire hvis begge foreldre arbeider i ufaglærte jobber til 8-9 dollar i timen, sier Leonard.

Det kanskje mest deprimerende for gruppen av nonner er utsikten til at mange års arbeid med å forbedre de sosiale og økonomiske forholdene i nabokvarteret omkring forretningsstrøket Dudley Street i Dorchester risikerer å bli satt tilbake.

- Denne økonomiske krisa kan ødelegge alle de framskrittene vi har vært i stand til bidra med gjennom årene. Sammen med offentlige myndigheter, aktivistgrupper, kirker og andre institusjoner er det lykkes å skaffe dagmamma til barn, utdannelse til voksne og arbeidsplasser til en anstendig lønn, sier søster Leonard.

- Det jeg hører akkurat nå er at et stort antall beboerne i området står i fare for å miste hus og hjem til bankene.

© Information

Oversatt av Lars Nygaard