Regjeringen ønsker å gjøre det lettere å allmenngjøre tariffavtaler og utreder om det bør innføres et solidaransvar, slik at oppdragsgiver står ansvarlig for lønn i hele kontraktskjeden.

- Risikabel symbolpolitikk og elendig timing. Dette kan svekke bedrifters konkurranseevne og føre til tap av arbeidsplasser når den økonomiske krisa slår inn, sier Høyres næringspolitiske talsmann Torbjørn Hansen til Klassekampen.

- Det er greit å få på bordet hvor høyresida står i forhold til arbeidstakeres rettigheter og tiltak mot sosial dumping, kontrer SVs Karin Andersen, leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Forrige uke tapte EL & IT Forbundet med tre mot to stemmer i den statlige Tariffnemnda, etter en årelang dragkamp om allmenngjøring av lønnsbestemmelsene i tariffavtalen. Dette betyr at avtalen gjøres gjeldende for alle ansatte i overenskomstens område, enten de er organiserte eller ikke.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte i begynnelsen av desember forslag på høring for å effektivisere allmenngjøringsordningen, sammen med en mulig modell for solidaransvar. Dette inngår i regjeringens oppdaterte handlingsplan mot sosial dumping.

Departementet mener det er sider ved allmenngjøringsordningen som ikke fungerer så godt som den burde, blant annet fordi behandlingen i Tariffnemnda ofte viser seg å trekke i langdrag.

Når departementet nå foreslår forskriftsendringer for å gjøre allmenngjøring til et mer effektivt virkemiddel, skal dette også kunne omfatte andre bransjer enn skipsverftene og bygg og anlegg, der deler av tariffavtalen er allmenngjort.

Vil forenkle

Departementet vil blant annet forenkle kravene til dokumentasjon, og mener at Tariffnemnda bør kunne forlenge allmenngjøringsvedtak når tariffavtalene blir reforhandlet, uten å stille ytterligere krav til dokumentasjon.

Karin Andersen mener at forenklinger av regelverket vil gjøre allmenngjøring til et mer anvendelig virkemiddel for å forebygge sosial dumping. Hun mener det er viktig å utvide dette til andre områder enn Fellsforbundets kjerneområder, som for eksempel reinholdsbransjen.

- Det foregår utstrakt sosial dumping også i bransjer med lav organisasjonsgrad. Skal tiltaksplanen mot sosial dumping virke etter hensikten, må den også treffe arbeidstakergrupper som står mer alene og er mer utsatt enn tilfellet er i de tradisjonelle bygg- og industrifagene. Derfor er det interessant at blant annet Arbeidsmandsforbundet vurderer om tariffavtaler bør allmenngjøres, sier hun.

Kan bli dyrt

Torbjørn Hansen sier at Høyre ikke står for noen kategorisk avvisning av allmenngjøring av tariffavtaler.

- Problemet er at allmenngjøring er et tiltak med proteksjonistiske sider, som kan fungere slik at utenlandsk arbeidskraft fortrenges. Mange virksomheter er avhengig av en kombinasjon av norsk og utenlandsk arbeidskraft. Dersom tiltakene vil gjøre det dyrere å bruke utenlandsk arbeidskraft enn norsk, kan dette gå ut over konkurransekraften i en tid der mange bedrifter vurderer å redusere bemanningen. Dette er ikke tida for å endre næringslivets rammebetingelser, sier han.

- SV mener det går et klart skille mellom regjeringspartiene og opposisjonen i synet på arbeidstakeres rettigheter?

- Vi trekker på skuldrene av regjeringspartienes forsøk på å gjøre arbeidslivsområdet til en partipolitisk slagmark, med utstrakt bruk av retorikk og symbolpolitikk. Vi er like opptatt som regjeringspartiene av arbeidstakerrettigheter, men kan ikke av den grunn la være å vurdere kritiske tiltak som kan svekke næringslivet og sette arbeidsplasser i fare. Også fagbevegelsen har et mer nyansert syn på denne saken, sier Hansen.

I forbund med svakere organisasjonsgrad enn Fellesforbundet og EL & IT er det en større skepsis til allmenngjøring som virkemiddel.

Arbeidsmandsforbundets leder Erna C. Hagensen sier at allmenngjøring av tariffavtalen kan være ett av flere tiltak for ryddigere forhold, men forbundet er avventende.

- Forbundet kan vise til at faglig medlemskap gir bedre lønn og arbeidsvilkår. Vi frykter at ensidig vekt på allmenngjøring kan gjøre medlemskap mindre attraktivt, ved at arbeidstakere tror det ikke vil gi større utbytte å være organisert, sier Hagensen til Fri Fagbevegelse.