Består kulturfeltet av realitetsfjerne individualister med bortimot null evne til å tenke økonomi og organisasjon?

Lørdag skrev Klassekampen om de mange konfliktene som har preget kulturåret 2008: Verken Nasjonalmuseet, Kunsthøyskolen i Oslo, Stavanger 2008 eller Olavsfestdagene i Trondheim har blitt skjermet for bråk. Felles for mange av sakene er at de er preget av interne personstrider. Viljesterke fagmiljøer synes det er slitsomt med autoriteter og prosedyrer, motsetter seg kontroll og er mer opptatt av egne standarder enn samspillet med resten av organisasjonen, uttalte psykolog Steinar Bjartveit til avisa.

- Krever annen type ledelse

Men kulturfeltet er helt avhengig av disse «primadonnaene», mener Paul Chaffey, tidligere stortingsrepresentant for SV og nå leder for Abelia - NHOs kunnskapsbedrifters organisasjon.

- «Primadonnaer» er mennesker med spesielle egenskaper, som også er klar over at de har disse egenskapene. Kulturinstitusjonene er helt avhengige av dem, men det krever en annen type ledelse og organisasjonsform, sier Chaffey til Klassekampen.

Men selv om Chaffey mener at det er helt klare utfordringer knyttet til de kulturfeltets kunnskapsbaserte virksomheter, tror han at forskjellen mellom kulturinstitusjoner og næringslivet er også har en tendens til å bli betydelig overdrevet.

- Man har liknende utfordringer i det kunnskapsbaserte næringslivet, for eksempel innen forskning, innovasjon og utvikling. I det kreative næringslivet, som i reklamebransjen, handler det også i stor grad om å utvikle noe helt nytt, hvor man i liten grad vet hva resultatet blir når man setter i gang et nytt prosjekt.

En stor forskjell er derimot at kulturfeltets konflikter blir langt mer eksponert i pressen.

- Kulturinstitusjonene er jo eiet av samfunnet. Det kan hjelpe å ha en bunnlinje, mener Chaffey.

Stemmer excel-arket?

- Olavsfestdagene gikk konkurs etter elendig økonomistyring. Nå blir de likevel reddet av Kulturdepartementet, som skyter inn enda mer penger neste år. Forventer vi mindre av kulturledere enn av næringslivsledere?

- Jeg synes ikke vi skal overdrive. I deler av det kreative næringslivet finner vi også kulturer hvor folk er opptatt av andre ting enn hvorvidt excel-arket stemmer. I dag ser vi jo også flere eksempler på at næringslivet ikke er unntatt for dårlig ledelse og økonomistyring.

Chaffey mener at konflikter i kulturinstitusjoner og den typen bedrifter han beskriver over, ofte oppstår i møtet mellom de «kreative talentene» som lever gjennom jobben, og de administrativt ansatte som forlater kontoret klokka 16 og lever ut sitt engasjement på andre arenaer.

- Spesielt kan det bli dramatisk om det oppstår endringer når man er midt i et prosjekt. Det er her mange av «skandalene» har inntruffet. Det slår meg at ofte når noe har gått galt, er fordi ledelsen ikke har maktet å stramme inn der det er nødvendig, sier han.

Og kanskje har kulturfeltet sett i feil retning når de har forsøkt å lære av næringslivet, mener han.

- Enkelte steder har man kanskje ikke jobbet så godt med ledelse som fag. Når behovet oppstår, er det da lett å se mot den pyramidale fabrikkmodellen. Men den passer jo ikke for kunnskapsbaserte organisasjoner.