I januar kommer 3000 nye amerikanske soldater til Afghanistan, som første ledd i en storstilt amerikansk opptrappingsplan som totalt vil omfatte mellom 20.000 og 30.000 soldater.

Som Klassekampen fortalte lørdag vil USA, som sliter med å overtale andre Nato-land til å sende flere kampenheter til Afghanistan, bruke «den positive stemningen» i Europa etter Barack Obamas valgseier for å sikre økte bidrag.

Dette kom fram i et notat fra den norske ambassaden i Washington som Klassekampen har fått tilgang på.

Har sett seg ut Norge

I notatet, som refererer fra et møte ambassaden nylig hadde med lederen for Afghanistan-kontoret i USAs utenriksdepartement, heter det også at USA samtidig vil be allierte om større økonomisk innsats i Afghanistan.

På dette området har amerikanerne sett ut Norge som en aktuell anfører, signaliserer Bush-administrasjonens Afghanistan-topp Henry Ensher:

«Allierte kan i denne sammenhengen vente et økende press for slike bidrag, og Norge trekkes frem som et slikt land. Ensher understreket [...] at han ønsker at Norge selv går foran i denne prosessen for å hjelpe USA» med å skape et diplomatisk påtrykk («diplomatic push») for økte bidrag.

Norge har allerede trappet opp Afghanistan-bistanden til 750 millioner kroner i året, og har siden 2002 støttet president Hamid Karzais regime med over fem milliarder kroner.

Ifølge Ensher oppfatter USAs UD nå at «det ikke er nyttig å komme med stadige forespørsler om styrkebidrag til allierte, særlig ikke overfor land der dette er sensitivt overfor egen befolkning». Diplomatene vil dermed signalisere at «ikke-militære» bidrag vil bli «like sterkt vektlagt som militære styrker».

«Civilian surge»

I notatet gjengir Ensher innholdet i en strategisk Afghanistan-evaluering foretatt av Det nasjonale sikkerhetsrådet i USA. Denne skal inngå i en samlet anbefaling som Obama vil få etter at han tiltrer i januar.

Blant anbefalingene notatet nevner er økt innsats for å drive såkalt antiopprør («counter insurgency») og gjenoppbygging og militære operasjoner parallelt («civilian surge»).

Dette innebærer «å opprette innsatsstyrker innen bistand», samt en vridning mot lokale utviklingsprosjekter.

«[M]ye av denne innsatsen vil bli styrt» fra de såkalte stabiliseringsstyrkene (PRT), heter det i notatet.

Ifølge Ensher kan det bli aktuelt å ta i bruk «landbrukseksperter i uniform og ’tribal engagement teams’ som skal oppsøke stammeledere».

Det anbefales også å opprette mindre PRT-lignende enheter, lokalisert i såkalte fremskutte baser, som skal være «så mobile og selvhjulpne som mulig».

Norge leder en av de 25 PRT-ene i Afghanistan. PRT-ene har tidligere blitt kritisert for å drive både militære aksjoner og såkalt utviklingshjelp, og utenriksminister Jonas Gahr Støre har tidligere åpnet for å revurdere konseptet etter kritiske bemerkninger fra Røde Kors.