Arne Treholt åpnet gårsdagens pressekonferanse med å understreke at han ikke er skyldig i å ha brutt paragraf 90, den såkalte spionparagrafen.

Dette til tross for at Gjenopptakelseskommisjonen ikke vil gjenåpne saken mot han, og dermed opprettholder dommen mot Treholt fra 1985.

Saken er over

Gjenopptakelseskommisjonen offentliggjorde sin redegjørelse i går kl. 11.00.

Tross dissens var avgjørelsen klar: Vilkårene for gjenåpning av saken er ikke til stede. Saken mot Arne Treholt blir ikke åpnet på nytt. Spiondommen mot Treholt opprettholdes.

Dette markerer slutten for en av Norges mest omtale rettssaker gjennom tidene.

Dissens

Det var psykologiprofessor Svein Magnussen som tok dissens. Han skrev at «det kan påvises en rekke svakheter i hele beviskjeden. Svakhetene relaterer seg til vesentlige faktorer i bevisbildet, og er av en slik styrke at de samlet sett innebærer at det foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig.»

For Treholt var denne dissensen et viktig signal nettopp fordi den satte spørsmålstegn om dommen mot han var riktig.

Dissensen i kommisjonen ble nevnt av Treholt og hans advokat, Harald Stabell, ved flere anledninger på gårsdagens pressekonferanse.

Treholt erkjente at Gjenopptakelseskommisjonen hadde hatt en utfordrende oppgave da de hadde vurdert hans sak, nettopp fordi skillet mellom politikk og jus i denne saken var flytende.

Han mente også at om kommisjonen hadde kommet fram til motsatt konklusjon og valgt å gjenoppta saken, så ville de jurdiske konsekvensene blitt store.

Treholt sa at han nå har gjort det han kan gjøre i denne saken.

Både Treholt og advokat Stabell gikk langt i å fastslå at Treholt-saken nå er over for godt.

Avgjørelsen fra Gjenopptakelseskommisjonen er endelig, den kan ikke overprøves eller ankes til andre instanser. Saken kan ikke bringes videre.

Som Treholt sjøl sa det på pressekonferansen: Vi er ved veis ende i denne saken.

Kritiske merknader

Treholts advokat Harald Stabell gikk igjennom kommisjonens redegjørelse.

Ifølge Stabell var det flere punkter hvor Gjenopptakelseskommisjonen kom Treholt i møte.

På disse punktene mener kommisjonen at det er svakheter ved dommen.

Dette gjaldt blant annet punktet om forhåndsdømming, hvor kommisjonen retter kritikk mot at Treholt ble fratatt lønn og oppsagt fra stillingen sin i Utenriksdepartementet kort tid etter pågripelsen.

Kommisjonen har også merknader til inntaket av Treholt på Forsvarets Høyskole, et argument som ble brukt i bevisføringen mot Treholt. Kommisjonen går i denne merknaden langt i å kritisere myndighetene.

Det såkalte pengebeviset er også gjenstand for kommisjonens kritikk.

Lagmannsretten trakk en slutning i 1985 om at fordi Treholt mottok penger så var det sannsynlig at han var spion, samtidig som antakelsen om at han var spion gjorde det sannsynlig at han mottok penger.

Denne sirkelargumentasjonen mener kommisjonen at er en svakhet for dommen.

Ikke tungtveiende nok

Alle disse kritiske merknadene blir tross kommisjonens innvendinger, vurdert som ikke tungtveiende nok for å gjenåpne saken

Denne konklusjonen er Stabell uenig i. Han mener at totalsummen av alle de kritiske merknadene gjør det tvilsomt om dommen mot Treholt var korrekt.

Både Treholt og Stabell understreket at arbeidet med å få saken gjenopptatt har ført til en mye mer nyansert oppfatning av Treholt-saken i sin helhet.

Treholt benyttet anledningen til å etterlyse en prinsipiell debatt om kommisjonens vilje og evne i framtiden til å gjenoppta saker i rettsapparatet.