Ved veis ende
- Arne Treholt ble pågrepet på Fornebu fredag 20. januar 1984 kl. 12.40 idet han var på vei gjennom tunnelen fra transitthallen ut til flyet. Han hadde med seg en attachékoffert, som blant annet inneholdt en rekke dokumenter. Billetten viste at han var på vei til Wien. Slik startet norgeshistoriens største spionsak. I går ble den avsluttet med Gjenopptakelseskommisjonen avslag på begjæring om gjenåpning av spionsaken fra 1985.
- Kommisjonen har gjort et godt stykke arbeid. På den ene siden gir den Arne Treholt og hans advokat Harald Stabell medhold i at det er svakheter ved pengebeviset, og at det ble gjort formelle feil ved ransakingene. Kommisjonen retter også sterk kritikk mot Stortinget som fratok Arne Treholt lønn og pensjon før endelig dom var falt. Kommisjonen erkjenner også at det ikke er ført bevis for nøyaktig hvilke dokumenter som er overlevert til KGB. Likevel slutter kommisjonen seg til lagmannsretten, som gjennom en helhetlig bevisførsel, blant annet basert på hvilke dokumenter Treholt hadde i sin varetekt og omfanget av de konspirative møtene med de sovjetiske KGB-offiserene Titov og Zjizjin, fant ham skyldig. Kommisjonen legger stort vekt på at møtene med de sovjetiske KGB-offiserene ble holdt i dypeste hemmelighet. Treholts overordnede fikk ikke vite om dem, og i hans rikholdige notatsamlinger er det ikke funnet en eneste henvisning til dem. Kommisjonen peker også på at det er et vesentlig poeng at Treholt valgte å opprettholde kontakten med Titov etter at KGB-generalen hadde blitt avslørt som føringsoffiser for den spionsiktede Gunvor Galtung Haavik i 1977 og var blitt utvist. Han hadde da seks møter med Titov, og var på vei til det syvende da han ble pågrepet.
- Til tross for påpekninger av flere svakheter, mener flertallet at dommen bør bli stående. Vi synes argumentasjonen holder. Selv om de politiske forholdene i dag er annerledes enn i 1985, er den type kontakt Arne Treholt hadde med et fremmed lands etterretningstjeneste et brudd på § 90, som gir straff til den som åpenbarer noe overfor en annen stat som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet.
