«Nå kommer en ny begynnelse, og vi stiger inn i den med åpne øyne og åpne sinn» skriver den nylig avgåtte sjefen for Stavanger 2008, Mary Miller, på Kulturbyårets hjemmesider.

Festen er slutt, nå gjelder det å se framover:

«La oss vende ansiktet rett i mot forandringens vind. Kjenn! - den blåser oss framover...»

Ikke bare Stavanger

Kulturbyåret er slutt, og nå skal regningen gjøres opp.

«Stavanger 2008» var et samarbeid mellom to likeverdige partnere, Stavanger og Sandnes. Derfor bladde Sandnes opp millioner av kroner for å få lov til å dele statusen som kulturhovedstad med Stavanger.

40 millioner, for å være nøyaktig.

- Det er veldig mye penger, sier Nina Eltervåg, SVs representant i utvalget for kultur og oppvekst i Sandes kommune.

- Og ledelsen ved Kulturbyåret har ikke løftet fram Sandnes. Det har vært altfor mye fokus på Stavanger, som om Stavanger-regionen bare består av Stavanger sentrum. Nå er kulturbyåret over, men det har vi i Sandnes egentlig ikke merket noe særlig til. Det er litt merkelig at det bare var i Stavanger det ble arrangert avslutningsseremoni, uten noe tilsvarende også her i byen.

Åpningen av Kunstens Hus, som skulle være en av de store lokale kulturbegivenhetene dette året, ble avlyst og utsatt.

Spørsmålet som melder seg i Sandnes nå, er hva byen egentlig fikk ut av å gå sammen med Stavanger om å arrangere Kulturbyåret 2008.

- Innbyggerne i byen har fått mange positive opplevelser det siste året, men spørsmålet blir om det har kostet for mye. Jeg kunne jo ønsket meg at vi hadde styrket kulturbudsjettet. Ingen i Norge bruker mindre penger på mediebudsjettet på biblioteket enn Sandnes, og på kulturskolen er det rekordlange ventelister, sier Eltervåg til Klassekampen.

Dyr moro

Ettertanken har også begynt å melde seg hos bildekunstner Stig Stangeland.

Han stiller seg generelt sett positiv til store kultursatsinger som Kulturbyåret, men erkjenner at hjembyen Sandnes nok ikke har kommet like godt ut av prosjektet som Stavanger.

- Det har blitt sånn at Sandnes har blitt en kvise på ræven til Stavanger. I forbindelse med kulturbyåret har det skjedd altfor lite i Sandnes, og jeg tror ikke så veldig mange utenfor distriktet har fått med seg at vi har hatt kulturbystatus, heller.

- Hvorfor har Sandnes kommet så dårlig ut av det?

- Det er mye prestisje ute og går, og i Stavanger har de hatt mer dyktigere kulturpolitikere enn her i byen. Det blir et maktspill, og der blir Sandnes fort den unnselige lillebroren.

Stangeland mener likevel Kulturbyåret har satt sine spor i hjembyen.

- Når det gjelder kunst og kultur gjelder det å holde trøkket oppe over tid. Det gjenstår mye kulturell oppdragelse i Norge, men jeg tror folk i Sandnes forholder seg mer positivt til kunst og kultur nå enn de gjorde for ett år siden. Derfor kommer 2009 til å bli et enda viktigere år for Sandnes enn det året som har gått, tror bildekunstneren.

Anonym by

Sandnes, med sine 63.000 innbyggere, er ikke bare landets 8. største by - det er også den raskest voksende og har landets yngste befolkning (1/3 er under 18 år.) Om tjue år regner man med av innbyggertallet har passert 100.000.

Til tross for sitt fantastiske utgangspunkt, sliter Sandnes med å ta steget ut av skyggen til Stavanger.

«Sandnes - i sentrum for framtiden» har derfor blitt valgt som kommunal visjon. I tillegg har kommunepolitikerne utropt Sandnes til Norges sykkelhovedstad, en by som ifølge kommunens verdidokument er både «modig», «romslig» og «sunn».

Sandnes trenger å bli lagt merke til.

Kanskje var det nettopp derfor kommunen lot seg overtale til å ta 40 millioner kroner fra kommunebudsjettet for å bli med på Kulturbyåret sammen med Stavanger.

- Manglende effekt

- Effekten har vært fullstendig fraværende, forteller redaktør i Sandnesposten, André H. Jamholt.

- Markedsføringen av Sandnes dette året, både i nasjonal og europeisk sammenheng, har helt og holdent havnet i skyggen av Stavanger. De har stukket av med den oppmerksomheten som har vært å få. Markedsføringsverdien for Sandnes’ del har vært bortimot null, mener redaktøren.

- Jeg tror ikke det var det man så for seg, man hadde nok ambisjoner om å få mer igjen for disse millionene. Lite vågale kommunepolitikere har også bidratt til å sette Sandnes litt på sidelinjen, tror redaktør Jamholt.

Han har også registrert at Kulturbyåret har støvsugd det lokale sponsormarkedet det siste året, slik at den lokale kulturen i mange tilfeller har fått problemer å finansiere sin egen virksomhet.

- Det har gjort det ugreit for andre organisasjoner, noe som også har vært en del av kritikken underveis

Han skynder seg likevel med å påpeke at Kulturbyåret har hatt stor indremedisinsk effekt for Sandnes lokalt, med en rekke vellykkede og godt besøkte arrangementer.

- Men poenget med å være europeisk kulturhovedstad må jo likevel ventes å være noe mer enn bare det å skape en arena for lokale utøvere og publikum. Der har nok både Sandnes og Stavanger kommet til kort, mener André H. Jamholt.

Forrige lørdag ble Kulturbyåret avsluttet med fyrverkeri og akrobatikk i Vågen i Stavanger. De opprinnelige planene var imidlertid enda luftigere: Et kor bestående av 4000 barn, flankert av 30 fredsprisvinnere skulle i utgangspunktet sette punktum, i hvert fall slik planleggerne hadde sett det for seg.

Men det blir ikke alltid slik man har tenkt seg.

I Sandnes var det ikke noen offisiell avslutning på Kulturbyåret, bare en markering utenfor programmet - tidligere på kvelden.

Seks lokale kor samlet seg på Vitenfabrikken i sentrum, og sang for rundt 600 publikummere.

Deretter gikk sangerne ned og tok bussen. Til Stavanger.