Krisepakke på felgen
Torsdag 11. desember, 2008
Bilselskapene kom til Capitol Hill med en bønn om 34 milliarder dollar. Etter lange og seige debatter kom Det hvite hus og representanter fram til et tilbud om 15 milliarder dollar til 31. mars.
Reaksjonene i Washington på avtalen er at det fortsatt kan være langt fram før pakken blir vedtatt i Kongressen. Vanskeligst blir det å samle 60 stemmer i Senatet.
- Det er ingen blankosjekk eller blankoforhåpninger, fastslo Senatets flertallsleder Harry Mason Reid (Demokrat, Nevada), fast før pakken skulle opp på Capitol Hill. Hans partifelle fra bilstaten Michigan, senator Carl Levin, oppfordret president George W. Bush og påtroppende president Barack Obama om å drive personlig lobby i hver sin leir.
Haker
En uavhengig bransjeanalytiker fortalt Kongressen i forrige uke at de tre store bilselskapene, «The Big Three», kanskje vil trenge 125 milliarder dollar for å overleve.
General Motors (GM) vil ha ti milliarder dollar i lån til ut mars, hvor av fire milliarder dollar umiddelbart for å betjene lån som forfaller på nyåret. Chrysler LLC trenger fire milliarder dollar for å holde virksomheten i gang gjennom første kvartal. Ford Motor vil ha ni milliarder dollar i kreditter dersom finansene forverrer seg i 2009, noe bilsalget tyder på.
Flere republikanere krever derfor sterkere garantier for at pakken ikke er å putte penger i gamle vrak. Senator Mitch McConnell fra Kentucky er urolig for at Demokratene vil ha en pakke som «ikke lykkes med å kreve de nødvendige reformene som vil sikre langsiktig levedyktighet for de kjempende bilselskapene», ifølge AP.
Republikanerne ser for seg en endeløs rekke av føderale subsidier.
Krav om vilkår
Det blir reist ulike krav om vilkårene for pakken til bilindustrien. Det sterkeste er at bilfirmaene må legge fram omfattende restruktureringsplaner før 31. mars som vil bli drøftet fortløpende med en ny «car czar» som trolig blir tidligere sentralbanksjef Paul Volcker og økonomisk rådgiver til Obama, økonomen som innledet politikken som ble kjent som reaganomics under president Jimmy Carter.
Om ikke planene holder mål, kan selskapene bli krevd pengene tilbake eller bli begjært konkurs av føderale myndigheter.
Demokratene, anført av flertallslederen Nancy Pelosi fra California, har krevd at bilselskapene dropper sine rettssaker mot utslippsbestemmelsene i California og andre stater. Erfarne demokrater opplyser til AP at kravet sannsynligvis blir strøket, eller vil det «drepe avtalen», spør Bush-lobbyisten Dan Meyer.
Demokrater krever dessuten at finansselskapet Cerebus som eier Chrysler og som har store lån i GM, refunderer lån dersom Chrysler ikke oppfyller sine låneforpliktelser.
Det overhengende spørsmålet på Capitol Hill er likevel: Hva skjer når 15 milliarder dollar er brukt opp?
Knuser fagforeningen
Direktørene for bilselskapene har blitt grillet for åpen scene. De ble kritisert for å ha kommet til Washington i hvert sitt private jetfly. De har fått en medfart som bank- og finanslederne som fikk 700 milliarder dollar i kausjon, ble spart for, til tross for at spekulantrytterne har fått atskillig feitere bonusutbetalinger og opsjoner enn GM-sjefen Rick Wagoner eller Chryslers styreleder Robert Nardelli.
Alliansen mellom Wall Street og deler av Kongressen går inn for å knuse fagforbundet United Auto Workers i samme slengen. «The Big Three» har kjørt fagforeningene hardt siden 70-tallet og står nå overfor nye slag.
Ytterligere tusenvis av jobber vil forsvinne. Alle tre har varslet stengte fabrikker og færre skift, og mer vil komme fordi det er lite trolig at salget vil bedre seg på kort tid.
Arbeidere som ikke får sparken, vil bli presset på lønn og velferdsordninger. GM og Ford har varslet at de vil senke lønningene til nivå med ikke-fagorganiserte arbeidere som jobber for utenlandske bilprodusenter i USA.
UAW gikk i fjor med på et dobbelt lønnssystem: Nye arbeidere får 14,20 dollar timen, rundt halvparten av fast ansatte. Systemet har ikke slått ut for fullt på grunn av alle oppsigelsene. Derfor står de fast ansatte nå for tur.
Rasere avtaler
Kapitalen ser gjerne at en eller flere av bilprodusentene må begjære seg konkurs for å få knust UAW-kontraktene. Det åpner for å senke lønningene, ned mot nivået i American Axle, en avlegger av GM, hvor lønna ble kuttet med nær 50 prosent.
Dersom UAW-kontraktene ryker, får det ringvirkninger, ikke bare for underleverandørene, men hele den fagorganiserte industrisektoren.
Konkursbegjæring åpner dessuten for plyndring av pensjonsfond og overføring av selskapenes pensjonsordninger til den føderale «pensjonsgarantien» som allerede er tappet. Det dekker bare brøkdeler av pensjonen og har ingen helseforsikring.
Bilarbeiderne har fått sin del av råkjøret til tross for at UAW-lederen Ron Gettelfinger har gått i forbønn for bilbossene på Capitol Hill. De blir framstilt i media som det overbetalte «aristokratiet» blant arbeiderklassen.
UAW skal avvæpnes foran neste kamp, som de sterkeste blant de bare 7-8 prosent som er fagorganiserte i USA. Mer enn alt frykter Wall Street at UAW og fagbevegelsen skal vende kampen mot kausjoneringen av bankene og finansinstitusjonene med krav om reelle finansieringspakker for jobber, helseforsikringer, stans i utkastelser og tvangsauksjoner av hus.
Arbeidsløshet
Under sitt nobelprisinnlegg i Stockholm mandag, hevdet økonomen Paul Krugman at arbeidsløsheten i USA raskt kan nå ti prosent dersom det ikke kommer en «svært effektiv» tiltakspakke på minst 600 milliarder dollar, eller fire prosent av BNP.
Arbeidsløsheten steig til 6,7 prosent i november da det forsvant 533.000 jobber, det høyeste månedlige tallet siden 1974 og langt mer enn forventet. I september forsvant 320.000 jobber; i oktober 403.000.
Det går mot to millioner tapte arbeidsplasser i 2008, med 1,91 millioner registrerte etter november. Ifølge arbeidsdepartementet ryker det arbeidsplasser over hele linja, foreløpig med unntak av helsesektoren.










