Krisepakke

Torsdag 11. desember, 2008
- Fram til nå er det særlig industrien og privat sektor som har fått regjeringens oppmerksomhet i kjølvannet av finanskrisa. I går kom imidlertid løftene som kommunesektoren og lokalpolitikere landet rundt har ventet på: Regjeringen tar sikte på å kompensere kommunene fullt og helt for bortfallet av skatteinntekter som følge av den økonomiske krisa. Dermed kan vedtatte nedskjæringer reverseres, og investeringer lagt på is kan startes opp igjen. Vi får si at pakken for kommunene kommer seint - men godt. Gjennom dette tiltaket sikrer man at det ikke bare er veksten i privat sektor som skal løfte oss ut av krisa, men at løftet i vesentlig grad skal komme i form av satsning på felles velferd. Det er god rødgrønn politikk, og vi hilser den velkommen.
- Samtidig har regjeringen bedt landets kommuner om å legge til rette for at det raskt kan igangsettes nye vedlikeholds- og investeringsprosjekter. I tillegg er Statens vegvesen, Statsbygg og andre statlige virksomheter bedt om å sette i gang arbeidet med å klargjøre enda flere prosjekter. Dermed er ikke bare kommunesektoren bønnhørt, men også fagbevegelsen, med LO-leder Roar Flåthen i spissen, som har bedt om en offensiv satsning særlig rettet mot bygg og anlegg. Med disse tiltakene tar regjeringen et sterkere grep om den økonomiske situasjonen enn de tidligere har gjort. Imidlertid er det lett å se at en kunne gjort mer for å gjøre kommunene til motor i sysselsettingen. Ett eksempel er at Kommunekreditt og Kommunalbanken ennå ikke er i posisjon til å bistå kommunene slik de skulle.
- Vi tror det er avgjørende også for den rødgrønne regjeringens overlevelse og muligheter for gjenvalg at den lykkes i å håndtere den økonomiske motbakken. Alt tyder på at velgerne ser etter fellesskapsløsninger og økonomisk styring som svar på konsekvensene av markedenes herjinger - ikke en satsning på privat sektor. Alt tyder også på at regjeringen må vise seg i stand til å holde ledigheten lav om de skal få fornyet tillit. NAV og SSB spår en ledighet på mellom 80.000 og 100.000 i løpet av neste år. Det kan ikke regjeringen leve med.










