- Hele forestillingen om «nyskapende» og «det nye» må revurderes. Det passer for dårlig for store deler av kunstfeltet, sier Anne-Britt Gran

Hun er dr. philos i teaterhistorie, og medlem av scenekunstutvalget, som hadde utpekt Morten Traaviks «Miss Landmine» som en hovedsatsing for neste år.

Prosjektet er gjennomført i Angola, og skulle nå videreføres i Kambodsja.

Kulturrådet avviste scenekunstutvalgets innstilling om å fornye av støtten. Begrunnelsen var at prosjektet liknet for mye på det forrige.

Gran mener beslutningen hviler på utdaterte kriterier.

- Jeg vet egentlig ikke hvor godt rådet er orientert om slike kunstformer, sier hun.

Kulturrådets leder Vigdis Moe Skarstein er ikke enig:

- Jeg synes dette er å undervurdere rådet, sier hun.

Utdaterte kriterier

Traaviks prosjekt innebærer at landmineofre stiller opp i missekonkurranser.

Kunstformen innebærer deltakelse og samfunnsmessig intervensjon. Innenfor en slik ramme er ikke det å finne opp et nytt formspråk poenget, mener Gran. I en ny kontekst vil det oppstå nye relasjoner.

- Kvalitetskriteriene er knyttet til de konsekvensene prosjektet får, til at folk involveres, ikke at det lages nye former og konsepter. Om konseptet fungerer, kan Traavik gjerne lage «Miss Landmine» resten av livet, sier Gran.

Hun påpeker at vi har hatt få eksempler på slike kunstformer i Norge, mens det internasjonalt har vært en stadig viktigere trend at kunstnere beveger seg utenfor kunstfeltet.

- Det kan hende vi har en pedagogisk utfordring i å skulle forklare dette bedre, sier hun.

Hun mener at Kulturrådet må kanskje snarere tenke nytt selv, framfor å etterlyse nyhetsverdi hos Traavik.

- Kulturrådet må tilpasse seg samtidskunstens kriterier - ikke omvendt, sier Gran.

Krever ny behandling

Scenekunstutvalgets leder Bentein Baardson tror også beslutningen skyldes manglende forståelse av de faglige kriteriene.

- Vi syntes konseptet var så viktig i seg selv at et nytt nedslagsområde burde være god nok argumentasjon. Men vi i utvalget må også spørre oss selv om argumentasjonen vår har vært god nok, sier han.

Nå håper Baardson på en ny behandling av saken. Han er ikke i tvil om at prosjektet fortjener fornyet støtte.

- Vi anser dette som et av de viktigste prosjektene vi har vært med på å bevilge penger til, sier han.

At prosjektet allerede er gjennomført i ett land med så vellykket internasjonal oppmerksomhet, bør telle positivt.

- Hvorfor skal vi her hjemme si at dette ikke representerer noe «nytt» for en annen verdensdel? Med et annet nedslagsfelt vil nye ting oppstå. Det er vi veldig overrasket over at rådet ikke har sett, sier Baardson.

Kulturrådet avviser kritikk

Kulturrådets leder Vigdis Moe Skarstein står på sitt, til tross for innvendingene.

- Vi anså dette som litt for mye av en blåkopi av prosjektet Traavik allerede hadde fått støtte til, sier hun.

Hun avviser at kulturrådet har basert seg på foreldede kriterier, og mener beslutningene tas av et bredt sammensatt råd, med god kulturfaglig kompetanse.

- Mitt inntrykk er at rådet og utvalget har hatt ganske like avveininger. Om det representerer noe nytt eller ikke er et skjønnsspørsmål, og her har man falt ned på ulike konklusjoner, sier Skarstein.

- Vil dere åpne for en ny vurdering av saken?

- Vi får se, sier Skarstein.