Bare få timer før begravelsen av Alexandros Grigoropoulos (15) i går gikk tusener av demonstranter, studenter og lærere, i en protestmarsj mot den greske nasjonalforsamlingen i Aten.

Grigoropoulos ble drept av en politimann lørdag kveld i bydelen Exarchia, noe som utløste de største opptøyene i Hellas på flere tiår.

Greske myndigheter ventet ytterligere uro i går i sammenheng med begravelsen, som skulle foregå i en forstad til Aten.

- Stor mistillit

Norske Audny Hegstad Diamantis, mangeårig fastboende i Aten, tror drapet på 15-åringen har utløst et generelt sinne mot politiet, et sinne som har ulmet lenge blant mange unge i Hellas.

- Det er en allmenn oppfatning her at i tidligere tilfeller har politimennene som har begått drap eller voldelige handlinger sluppet veldig billig unna. Det har aldri blitt tatt noe oppgjør med disse problemene, sier hun til Klassekampen på telefon fra Aten.

- Det er generelt stor mistillit til både politi og politikere her i landet, legger hun til.

Diamantis forklarer at hennes datter studerer ved Det polytekniske universitet i Aten, der mange ungdommer har forskanset seg under opptøyene. Universitetet har blitt et historisk symbol på studentmotstand i Hellas etter at militærjuntaen i 1973 stormet lærestedet med stridsvogner for å knuse et studentopprør. Den blodige aksjonen har brent seg fast i minnene blant grekere, forklarer Diamantis, og etter hendelsen har politi og militære ikke lenger lov til å foreta arrestasjoner ved skoler og universiteter.

Idet Klassekampen gikk i trykken i går hadde politiet imidlertid begynt å skyte tåregass mot studentene som hadde barrikadert seg på Det polytekniske universitetet.

«Usikre for framtiden»

Den konservative regjeringen i Hellas har et syltynt flertall på én plass i parlamentet. Statsminister Costa Karamanlis ble valgt i 2004 og gjenvalgt i fjor høst, men har ifølge flere analytikere blitt stadig mer upopulær blant annet på grunn av pensjonsreform, skatteletter og privatiseringer.

Ifølge gresk statistikk fra i år øker de sosiale skillene i Hellas, og en av fem grekere lever i dag under fattigdomsgrensen. Arbeidsledigheten ligger på åtte prosent, men unge grekere rammes enda hardere av mangel på arbeid, spesielt de mellom 20 og 25. Mange av disse må klare seg på 500 euro (rundt 4500 kroner) i måneden.

Audny H. Diamantis viser til at mange unge i Hellas dermed er «usikre for framtida».

- Det er høy arbeidsledighet blant de unge, og det er også vanskelig for unge å komme inn på videre utdanning. Man har et system her der det er lagt opp til at man er avhengig av privatundervisning ved siden av den offentlige skolen for å kunne konkurrere om plasser innenfor høyere utdanning. Foreldrene må finansiere barnas utdanning. Det sier seg selv at dette skaper klasseskiller, sier hun.

To pågrepet

To politimenn er pågrepet og siktet etter drapet på 15-åringen, den ene for drap og den andre for medvirkning til drap. Det er likevel ventet at protestene vil fortsette. Universitetsprofessorer har tatt til orde for en tre dager lang streik, mens fagbevegelsen har varslet generalstreik i dag mot myndighetenes økonomiske politikk.

Diamantis frykter at volden vil fortsette.

- Det er min bestemte oppfatning at dimensjonene og formene opptøyene har tatt, ikke står i forhold til verken samfunnsproblemene eller den utløsende faktor som var drapet på 15-åringen Alexandros. Det er heller ikke alminnelige greske studenter og skoleelever som står bak vandalismen, brenning og rasering av butikker, eller voldelige aksjoner, mener Diamantis, som påpeker at fredelige markeringer «nærmest blir oversett» av media.