ferdig: Går Island inn i EU, vil det få alvorlige konsekvenser for EØS-avtalen, sier ledende EU/EØS-eksperter til Klassekampen.
OMSTRIDT: Aksjonister demonstrerer mot EØS-avtalen i 1992. De måtte gi tapt, men om Island går med i EU kan man igjen få debatt om den omstridte avtalen. [Morten Holm, Scanpix] |
Norske EU- og EØS-eksperter tror det som nå skjer på Island raskt vil føre til en ny debatt om Norges tilknytning til EU.
- Jeg har vanskelig for å se at EØS-avtalen kan bestå om Island blir medlem av EU. En bilateral avtale uten institusjoner kan være et mulig alternativ, men EØS-avtalen slik vi kjenner den, vil nok falle, sier professor Per Christiansen ved Universitetet i Tromsø. Han har en fortid som justissekretær ved Efta-domstolen i Luxembourg.
Juristen får støtte fra seniorforsker Ulf Sverdrup ved Arena og BI. Sverdrup sier til Klassekampen at et islandsk ja vil føre til at EØS-avtalen må reforhandles.
- Det handler om den institusjonelle arkitekturen i EØS-avtalen. Overvåkingsorganet Esa og Efta-domstolen er viktige for troverdigheten og tilliten mellom EU og Efta-landene. Hvis Island trer ut, er Norge i praksis i en situasjon der vi overvåker oss selv. Det kan skape mistenksomhet, sier Sverdrup.
Ikke noe «sug»
80 prosent av islendingene sier de støtter en islandsk EU-søknad, og de to store nei-partiene på sentrum-høyresiden skal ha ekstraordinære landsmøter i januar for å drøfte EU-saken på nytt. Som på begynnelsen av 1990-tallet, kan Norge få en ny EU-strid som følge av eksterne hendelser. Ulf Sverdrup tror det «institusjonelle problemet» i EØS, vil åpne hele EU-feltet på nytt i norsk politikk.
- Jeg tror ikke på noe «islandssug», men norske politikere står overfor store utfordringer om den norske tilknytningen til EU om Island går inn. Norge og EU må reforhandle EØS-avtalen på en eller annen måte, noe som vil åpne EU-debatten på nytt, sier Sverdrup.
Han ser for seg to aktuelle løsninger i en ny forhandlingsrunde om EØS-avtalen dersom Efta-siden kun vil bestå av Norge og lilleputtstaten Liechenstein: Enten at EU sier at tar over overvåkingsoppgavene som i dag ivaretas at Esa og Efta-domstolen, eller at Norge tar over selv og flytter Esa og domstolen «hjem».
- Den første løsningen vil være konstitusjonelt særdeles problematisk for Norge. Den andre løsningen er naturligvis problematisk for EU. Men i politikken er alt mulig, ikke minst Europa-politikken. Det kan jo også hende at det ikke skjer noen ting, men det er lite trolig, sier Sverdrup.
Store utfordringer
Professor Finn Arnesen ved Senter for Europarett sier til Klassekampen at både Norge og EU står overfor en rekke utfordringer om Island går inn i EU.
- Forutsetningen for avtalen er at man har et effektivt håndhevelsesorgan og et fungerende domstolssystem. Efta-domstolen har i dag en dommer fra hvert av de tre landene, og går Island ut, kan vi ikke ha en domstol med bare to dommere. En forutsetning for at Efta-domstolen kan fungere etter intensjonen, er også at den får saker. Allerede nå kan det hevdes at sakstilfanget er i minste laget, og det blir ikke bedre dersom Island går inn i EU, sier Arnesen.
Han understreker likevel at den såkalte ODA-avtalen mellom Efta-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol, lar seg nok videreføre mellom Norge og Lichtenstein.
- Det er i og for seg ingen grunn til at man ikke skal få til løsninger på dette, slik man gjorde da Sverige, Finland og Østerrike gikk inn på 1990-tallet. EØS-avtalen løper til den blir sagt opp, og det kreves enstemmighet i EU for å si den opp. Samtidig vil det nok være viktig for EU at håndhevelses- og domstolssystemet i Efta-pilaren er tillitvekkende, slik at den løsningen Norge og Liechtenstein kommer fram til, også må kunne aksepteres av EU, sier Arnesen.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.