- Avisene er fulle av krisestoff fordi bankene, selskapene og myndighetene plutselig har fått ei krise. Men hva med verdens arbeidende folk? For dem har krisa vart i 30 år, sier Yash Tandon.

Den ugandiske økonomiprofessoren og direktør for South Centre, en samlingsorganisasjon for utviklingsland, hadde godt grep om Globaliseringskonferansens publikum da han åpnet møtet om finanskrisa.

Sammen med Helene Bank fra For Velferdsstaten, Riaz Tayob fra Third World Network og Nupi-forsker Kristen Nordhaug forklarte han mekanismene bak finanskrisa og diskuterte forslag til hva de sosiale bevegelsene bør gjøre.

Folkets Hus store hovedsal var knapt stor nok til å romme over 700 deltakere.

- Styrker monopolene

Når Klassekampen tar kontakt med Helene Bank, er hun tydelig i sin kritikk av den rødgrønne regjeringens kriseplan her hjemme.

- Vi har fått den mest markedsbaserte krisepakka i verden. Regjeringen har fulgt G7-landenes ordre til punkt og prikke, og konsentrert støtten til de store bankene for at de skal fortsette som før, sier Bank.

Hun mener Stortingets tillegg om å gi langsiktige lån til de mindre bankene er et skritt i riktig retning, men langt fra nok.

- Her hadde regjeringen en historisk sjanse til å demokratisere økonomien, ved å ta kontroll over bankene og styre dem etter fellesskapets beste, sier hun.

Hun er svært kritisk til hvordan det norske kredittvesenet fungerer i dag.

- Hvorfor skal kommunene låne til markedsrenter for å finansiere skoler og andre fellesgoder? Hvorfor kan en stor bank utnytte markedsmakta si maksimalt, og samtidig vite at staten aldri lar den gå konkurs?

- Hjelpen skaper nye kriser

Slik professor Yash Tandon ser det, er finanskrisa en mulighet for undertrykte folk å bryte ut av den nyliberale tvangstrøya de har blitt satt i etter 1970-tallets kriser.

- Jeg er optimistisk, nettopp fordi finansborgerskapet har blitt så pessimistisk, sier han engasjert. Han har mindre tro på regjeringenes krisepakker.

- Deres virkemiddel for å få investeringene i gang igjen er først og fremst lave renter. Men myndighetene sørger ikke for å lede pengene inn i produktive investeringer. Investeringene kan like gjerne dra tilbake til finanssektoren, og blåse opp boligmarked og aksjekurser på nytt, sier han.

- Svingningene som har startet i verdensøkonomien, og myndigheter som forsøker å lappe på skadene, gir et enormt rom for spekulasjon, kanskje særlig i valutakurser.

- Hva bør de folkelige bevegelsene undersøke i kjølvannet av krisa?

- Vi bør se nærmere på det enorme gapet som gjentatte ganger utvikler seg mellom formuenes markedsverdi og deres underliggende verdi, mener Tandon.

- I Lehman Brothers siste møtereferater kommer det fram at de ikke visste den egentlige verdien av sin kapitalbeholdning, fordi markedene var så overvurderte. Kanskje de kunne hatt godt av et kurs i marxistisk økonomi?

Heller skatt enn rente

Også Helene Bank er skeptisk til nyliberal økonomistyring, hvor det først og fremst er rentene som skal regulere aktiviteten i økonomien.

- I stedet for å redusere det private forbruket med økte skatter, velger man å ramme vanlige nordmenn gjennom renta, slik at gjelda deres blir enda vanskeligere å betale.

- Og motsatt, når man vil ha fart på økonomien legger man samtidig grunnlaget for enda mer spekulasjon?

- Ja, når rentene er lave over lengre tid legger det helt klart til rette for en ny boom i finanssektoren, sier Bank, som sammenlikner den enorme veksten i finanssektoren med veksten i en kreftsvulst.

Både hun og Attacs Kristen Nordhaug trekker fram skatt på finanstransaksjoner som et virkemiddel for å tøyle finanssektoren i framtida.

- Vi må strø sand i finansmaskineriet, sier Nordhaug.