- Norge er ikke beredt

Skriv ut Tips en venn

Klimaendringene endrer verdenskartet: Isen smelter, og med det vil Nordøstpassasjen og Polhavet åpnes for normal skipsfart store deler av året. I løpet av de neste to tiårene vil den viktigste sjøveien fra Asia til Europa vil gå langs norskekysten.

Dette er bildet Stein Ørnhøi tegner av Norge og verden i sitt bidrag i boka «Mellom maktene - norske strategiske interesser», et samarbeidsprosjekt mellom tenketanken Res Publica og SVs idédugnad Verden til venstre, som kommer ut i dag.

Dette nye terrenget er også Norges viktigste strategiske utfordring, hevder Ørnhøi, som forkaster gamle fiendebilder med røtter i den kalde krigen.

- Jeg tror ikke utenriks- og forsvarspolitikere har tatt de nye utfordringene som kommer med klimaendringene inn over seg. Mens isen smelter, kriger vi i Afghanistan av lokalitet til USA. Det er absurd og ødeleggende, sier Ørnhøi til Klassekampen.

«Mellom maktene» vil ganske sikkert bli sammenliknet med boka «Norske interesser», som ble initiert av utenriksminister Jonas Gahr Støre og som kom ut tidligere i høst. En sentral problemstilling i sistnevnte bok lyder: Hva gjør Norge når internasjonale rettsprinsipper kommer i konflikt med alliansepolitikken? Et aktuelt eksempel er USAs invasjon i Irak, der Norge valgte å ikke følge sin allierte. Ørnhøi og Marthinsen oversetter i sitt forord det byråkratiske språket i Utenriksdepartementets debattbok til et enklere:

- Forsvar av FN og internasjonal rett er viktigere for norsk sikkerhet enn lydighet mot USA og Nato.

Et alternativ

- Uten at det i utgangspunktet var ment sånn, er boka blitt et svar og et alternativ til «Norske interesser». Den var ment som svar på en ny internasjonal situasjon både å definere situasjonen og å vise noen veier til å løse de utfordringene vi står overfor, sier Ørnhøi, som på tross av kritikken mot forsiktigheten i Støres bokprosjekt, ser seg nødt til å rose den.

- Til å være initiert av Utenriksdepartementet (UD) imponerer det meg at den ikke gjentar de gamle besvergelsene - at USA er en stormakt i all evighet og at EU er det nye lyset. Dette var premissene da UD startet Refleksprosjektet (debattprosjekt ledet av UD, journ.anm.) for et par år siden og jeg ble invitert til å delta, sier Ørnhøi.

- Hva har skjedd?

- For det første at vi har en franskmann i UD og ikke en amerikaner, sier Ørnhøi med henvisning til franskskolerte Støre.

- Det betyr mye at Støre ikke har venner i Washington, og vi har hatt flaks med at Bush ikke har villet møte statsministeren. Dette har med tro og lojalitet å gjøre. Den største trusselen mot norsk sikkerhet i dag er konvensjonene som er skapt av lojalitet. Og sikkerhetstrusselen har aldri vært større.

- Det andre som har skjedd, er at Støre har lest Soria Moria-erklæringen, der det er en åpning for å tenke sikkerhetspolitikk med utgangspunkt i nordområdene - og da handler det om vårt ansvar for å finne ro i et av verdens økonomiske nøkkelområder, sier Ørnhøi, som sammenfatter Norges hovedutfordringer sikkerhetspolitisk i tre stikkord: Geografi, energi og proteiner.

Norge vil ligge i et handelspolitisk sentrum, vi har tilgang på olje og gass og vi er verdens tredje største fiskeeksportør i en verden som etterspør proteiner.

Gamle og nye venner

Ørnhøi skriver at «i sikkerhetspolitikken er ikke alltid gamle venner det samme som gode venner,» og stiller spørsmålet om en amerikansk sjømilitær tilstedeværelse i nordområdene ikke vil øke spenningene i stedet for å øke Norges sikkerhet.

- Jeg er nokså sikker på det. Der USA er til stede, er de for å sikre egne interesser. Og det skal jeg ikke bebreide USA. De som skal bebreides er de som slipper USA til, sier han.

Det strategiske for Norge nå må være å følge internasjonal rett til punkt og prikke, mener Ørnhøi.

- Om vi begynner å rote med internasjonal rett, er det det verste som kan skje, sier han.

- Hvordan tror du Nato vil fungere framover?

- Jeg tror ikke Nato vil slutte å eksistere, men Nato greier ikke lenger å fatte beslutninger. Nå må det bygges sikkerhetssystemer knyttet til landenes egne interesser.

- Nå likner EU-stemningen den som tidligere fantes rundt Nato og USA, nå må vi inn dit. Men heller ikke i EU greier landene å bli enige om noe, for landene i EU har ikke felles interesser. Italia henter energi fra Libya, mens Tyskland henter den fra Norge og Russland, sier han.

Og Tyskland er sammen med Sverige land Ørnhøi mener Norge må samarbeide nært med.

- Og her vil et kjøp av det svenske flyet JAS Gripen være strategisk?

- Det vil det være upassende å kommentere i disse dager, men ingen trenger hjelp til å vite hva jeg mener om det.