De siste dagene har al-Qa’ida-grupper i Irak fått skylden for drap på til sammen tolv kristne irakere, og guvernøren i Mosul har uttalt at flere hundre kristne familier har flyktet fra byen.

Pave Benedikt XVI ba under en tale i Vatikanet om at de militante måtte «avstå fra voldsbruk og heller samarbeide med sine søstre og brødre for å bygge opp en sivilisasjon av kjærlighet».

Den irakiske statsministeren lovte etter samtaler med kristne irakere å «ta øyeblikkelig tak i problemer de kristne møter i Mosul». Ifølge AFP har politiet etablert veisperringer rundt kirker i de fire bydeler der det bor mest kristne. Politiet patruljerer også gatene til fots.

Dia Rashwan, forsker ved al-Ahram senter for politiske og strategiske studier og spesialist på islamistiske grupperinger, sier til Klassekampen at grupper som angriper kristne i Irak, stempler storsamfunnet som kafir, vantro.

- Det gjelder både for sunnimuslimer, shiamuslimer, kristne og andre i storsamfunnet, sier Rashwan.

Han tror ikke at al-Qa’idas Bin Laden og Zawahri lenger har full kontroll over alle cellene, men sier at «tankegangen deres har gitt opphav til grupper som adopterer deres tankegang og som handler helt uavhengig av hverandre».

En tredel flyktet

Både de amerikanske styrkene og den irakiske regjeringen har hevdet at Mosul er al-Qa’idas siste festning i Irak, og har lenge planlagt en større militær operasjon mot byen. Det er usikkert hvordan en slik operasjon vil ende.

Ifølge BBCs korrespondent i Bagdad, Jim Muir, har situasjonen i Mosul stadig forverret seg i motsetning til i Bagdad og Basra. Da amerikanske og britiske styrker invaderte Irak i 2003, bodde det rundt 800.000 kristne irakere i landet. I dag har en tredel av disse flyktet fra det krigsherjede landet.

Siden invasjonen har over fire millioner irakere måtte flykte sine hjem. Rundt to og en halv av disse lever som flyktninger i arabiske naboland, uten noen form for bistand fra vertslandene. Over en og en halv million irakere er interne flyktninger.

Mer i vente

Den sekteriske konflikten og volden i Irak har blitt redusert ved opprettelsen av sunnimuslimske sahwastyrker. Sahwastyrkene er tidligere sunnimuslimske motstandskjempere, som har gått sammen for å bekjempe al-Qa’ida.

Styrkene har hele tida blitt betalt av den amerikanske hæren. 20 prosent av disse styrkene, rundt 80.000 soldater, er fra 1. oktober satt på lønningslista til den irakiske staten.

Professor i statsvitenskap ved Bagdad Universitetet, Nabil Salem, sier til Klassekampen på telefon fra Bagdad at sahwastyrkene har vært en viktig årsak til at volden har blitt redusert de siste månedene.

- Dersom sahwastyrkene føler seg tilsidesatt, vil de raskt snu seg mot USA. Men da vil de være en langt bedre utstyrt og langt mer organisert motstandsgruppering, sier Salem.

Salem understreker at flere igjen vil kunne vende sine våpen mot de amerikanske styrkene. En av sawha-lederne i Bagdad, Abu Ibrahim al-Azawi, sier til BBC at han frykter at noen av hans menn «igjen blir dårlige mennesker».