- Nei, nei. Den slags drifter eller lyster driver aldri vårt politiske arbeid. Men det er et sterkt ønske fra regjeringens del om å få til en rettferdig fordelingspolitikk. Jeg tror at når folk har sett hvordan de med virkelig mye penger har kunnet omgå både formuesskatten og arveavgiften, så er det med på å dempe folks skatteglede ellers. For at vi skal ha høy oppslutning om at folk vil betale sin skatt med forståelse og å kunne finansiere fellesgoder, så er vi avhengig at man gjennomfører skatt etter evneprinsippet. Det er det regjeringen nå gjør.

Henter fra de rike

Det svarte finansminister Kristin Halvorsen på Klassekampens spørsmål om det føles deilig å, om ikke flå, så iallfall plage Stein Erik Hagen litt når regjeringen nå vil ta mer skattepenger fra de rike. Regjeringens «hellige» løfte om å ikke heve skattene fra 2004-nivået består, men man satser i stedet på en omfordelingsprofil som markerer tydelig avstand til Høyre og Frp. Halvorsen omtalte omleggingen av formueskatten som en systemendring.

For Halvorsen la i går fram et budsjett som i nettopp fordelingspolitikken smaker mer rødgrønt enn de tre foregående hun har lagt fram siden SV-lederen ble finansminister i 2005. Endringene i formuesskatten og arveavgiften medfører en betydelig omfordeling, der man tar fra toppen og deler rundhåndet ut i bånn. Eller «tatt fra toppen og spredt ut», som Halvorsen selv sa det i gårsdagens finanstale på Stortinget.

Regjeringen fjerner den såkalte «80-prosentregelen», som har vært en særlig rabatt i formuesskatten for de absolutt rikeste menneskene i Norge. I 2006 ga denne regelen en skattelette på 800 millioner kroner, og halvparten av dette gikk til de 100 mest formuende i landet. Om lag 600 mennesker i Norge har en formue på over 100 millioner kroner, og regjeringen hevder at hver av disse nå får en skatteskjerpelse på 800.000.

Som en motsats til dette, økes bunnfradraget og om lag 110.000 færre vil måtte betale formuesskatt med regjeringens forslag til statsbudsjett sammenliknet med i dag.

Mer til alle

Med sort drakt, høye hæler og ildrød bluse, entret en tydelig offensiv og målrettet finansminister talerstolen i Stortinget nøyaktig klokka ti i går. Der la hun fram et budsjett som i store trekk medfører mer til alle, bortsett da fra de rikeste, som må betale mer i formuesskatt og får skjerpet arveavgift. Over 90 prosent av dem som skal betale arveavgift får lettelser sammenliknet med dagens system, mens de mellom fem og ti prosent - det vil si de mest formuende - må betale mer.

- Vi tetter nå hullene i skattesystemet som de rikeste i størst grad har kunnet benytte seg av, sa Halvorsen, som brukte store deler av sin finanstale til å angripe «vulgærrikdommen» som har spredt seg også i Norge gjennom de siste årenes høykonjunktur

Solheim vinner

Vinneren i årets statsbudsjett er - uten forkleinelse for samferdselsminister Liv Signe Navarsete som fikk økt sin totalramme med 3,2 milliarder kroner - SVs egen superminister, Erik Solheim, som både bestyrer miljø- og bistandsfeltet, Endelig når en norsk regjering det lenge bebudede «én-prosentmålet» i bistandspolitikken, og bistandsbudsjettet økes neste år med hele 3,9 milliarder kroner. Det samlede bistandsbudsjettet blir dermed på 26,2 milliarder. Så mye av en «vinner» er Solheim, at Venstre-leder Lars Sponheim i debatten etter finanstalen lurte på hva «den mannen har på finansministeren».

Solheim selv smilte som en sol i går. «Ja, jeg er veldig, veldig fornøyd», sa han da Klassekampen møtte ham i Stortingets vandrehall i forkant av Halvorsens tale. Men Solheim måtte likevel tåle atskillig kjeft fra demonstranter fra Changemaker og andre bistandsorganisasjoner for å ikke satse nok på gjeldsslette.

Finanskrisen la som ventet en viss demper på de mest hissige adjektivbrukerne på Løvebakken i går. Aller mest misfornøyd var Høyres nestleder Jan Tore Sanner som refset Halvorsen for å ikke ta rentetrusselen og finanskrisen på alvor. Sanner avsluttet med å omtale den rødgrønne regjeringen som en «bedriftsfiendtlig løftebruddsregjering». Mens Høyre og Frp inntok konfrontativ posisjon, gikk både KrF og Venstre atskillig mykere ut fra hoppkanten. Venstre-leder Lars Sponheim oppfordret til varsomhet. «Dette er ikke tiden for å legge seg ned i skyttergraver», sa Sponheim, som spår at den forestående budsjetthøsten vil bli «litt annerledes enn vanlig».