Bjørn Wølstad-Knutsen er hovedtillitsvalgt på Ullevål universitetssykehus. Han synes det er bra at hans kollega Erik Schjenken har stått fram i A-magasinet med sin versjon av det som skjedde i Sofienbergparken 6. august i fjor.

- Jeg synes han belyser hvordan det er for et enkeltmenneske å plutselig komme i en situasjon man ikke er forberedt på, og som man overhodet ikke kan få distansert seg fra, ikke minst på grunn av medias håndtering av saken, sier Wølstad-Knutsen til Klassekampen.

Han vil ikke ta stilling til om det var rasistisk motivert eller ikke da hans kollega etterlot norsksomalieren Ali Farah sterkt skadet i Sofienbergparken. Hendelsen sparket i gang en til tider svært følelsesladet diskusjon om rasisme.

Skyttergraver

- Hendelsen endret måten den enkelte ambulansesjåfør ble sett og mottatt på. Ambulansepersonell opplevde å bli truet på livet, bli spyttet på og vist fingeren til. Dette raseriet var for den enkelte en veldig ubehagelig opplevelse, Samtidig tok vi avstand fra utsagnene som skal ha kommet fra ambulansepersonellet og måten pasienten i Sofienbergparken ble omtalt på, sier Wølstad-Knutsen til Klassekampen.

Han forteller om en krevende situasjon og mange aspekter som skulle ivaretas.

- På den ene siden har vi kollegiale bånd. På den andre siden skal vi ta avstand fra utsagnene som ambulansefolkene kom med, og så skal vi bli møtt ute i gata, hvor folk er skeptiske til oss, sier Wølstad-Knutsen.

- Førte den påfølgende rasismedebatten til at ambulansepersonalet gikk ned i skyttergravene?

- Nei. Jeg var aldri redd for at vi skulle gå ned i skyttergravene. Ambulansetjenesten i Oslo og Akershus er i stand til å ta endringer i samfunnet. Vi er fryktelig lei oss for det som har skjedd, men det har kommet noe positivt ut av situasjonen. Ambulansesjåførene er blitt mer bevisst holdningene sine ute, tror jeg. Vi har lært at det har en konsekvens hvordan man møter folk. Som følge av det er man mye mer bevisst når man er ute på jobb.

Leder for Antirasistisk Senter Kari Helene Partapuoli synes det er bra at ambulansesjåførene og de ansatte på Ullevål er blitt mer bevisste sine holdninger etter hendelsene i Sofienbergparken. Det siste året har senteret vært involvert i en referansegruppe på Ullevål, og Partapuoli har bare gode ting å si om samarbeidet.

Syndebukk

- Det er en fare for at slike symbolsaker fører folk ned i skyttergravene. Men det har ikke sykehuset gjort, sier hun.

Samtidig hevder hun at debattklimaet og engasjementet som har oppstått har ført deler av opinionen i skyttergravene.

- Det som gjør slike symbolsaker farlige er at alle får god samvittighet, fordi rasisten iblant oss blir hengt ut. Vi kan si at «jeg er i hvert fall ikke rasist, for sånn gjør ikke jeg». Det er klart han opplever det som vanskelig å være syndebukken. Det vi nå må fokusere på er hva vi skal gjøre for at dette ikke skal skje igjen. Da må vi jobbe med alle de systemene vi utgjør hver eneste dag. Forskjellsbehandling foregår ikke bare i ekstreme tilfeller, men i strukturene i hverdagslivet, sier hun.