Pakistans sikkerhetstjenester arresterer uskyldige for å bevise at de er med USA i kampen mot terror, sier Amina Janjua. Mannen Masood Janjua ble bortført av pakistanske etterretningsfolk i 2005. Løslatte fanger sier de har sett ham i fengsel, men myndighetene benekter at han er internert. |
En sein morgen 30. juli 2005 i Rawalpindi. Amina Janjua og mannen hennes Masood Janjua har spist ferdig frokosten sin. Han kysser henne, gir henne en klem og tar farvel med foreldrene sine, som bor i samme hus. Masood skal reise med buss til Peshawar med en venn. «Jeg kommer tilbake på torsdag», sier han. Amina står i porten og ser Masood av gårde. Hun står der til hun ikke kan se ham lenger. Da tenker hun «jeg skulle ønske han ikke skulle dra. Jeg burde si at han skal komme tilbake, men han ville ledd seg i hjel om jeg hadde sagt noe sånt».
Det blir torsdag, fredag, lørdag og søndag. Ingen Massod kommer tilbake. Hun hører ingenting fra han. Hun ringer til venner og kjente i Rawalpindi og Peshawar. Ingen har hørt fra Masood.
September 2008. Han er ennå ikke kommet hjem. Han er en av Pakistans hundrevis av «forsvunnede», bortført av en av de pakistanske etterretningstjenestene i «krigen mot terror».
- På piknik
Klassekampen møter Amina Janjua i Oslo. Hun er i Norge, et stopp på en rundreise i verden, der hun fronter Amnesty Internationals kampanje for å finne de «forsvunnede». Hun møter representanter for myndigheter i flere land, inkludert USA.
- Jeg ringte en nær venn av Masood, en oberst i hæren. Og svigerfar, som er tidligere offiser, kontaktet bekjente i militæret og politiet. Vi håpet at de kanskje kunne hjelpe. Vi meldte fra til politiet, som tok våre forklaringer, forteller Amina Masood.
- Da jeg snakket med det jeg trodde var Masoods «venn», obersten, forsto jeg at noe var virkelig galt. Han fortalte at Massod var på «piknik» med venner. «Han kan ikke kontakte deg fordi han er i et avsidesliggende område». De dro hjem til obersten. Han sa han ringte en av Masoods venner for at han skulle gi beskjed til ham om å ringe hjem umiddelbart. Det viste seg at han aldri ringte denne vennen. Han løy.
Vitner så arrestasjonen
Hele livet endret seg med Masood borte. Amina ble plutselig eneansvarlig for de tre barna (en datter på tolv, og to sønner på 17 og 18 år), svigerforeldrene og skolen, klinikken som tilbyr gratis behandling, og reisebyrået de driver.
- Jeg var i sjokk og sorg. I begynnelsen kontaktet jeg ikke advokat. Vi tenkte at det ville være mer effektivt å kontakte sikkerhetstjenestene direkte.
Øyenvitner forteller at de har sett sikkerhetsstyrker arrestere Masood Janjua og vennen Faisal Faraz på bussen som skulle til Peshawar.
- Hva tror du deres motiv er for å arrestere Masood?
- Det kan skje hvem som helst. De gjør det for å vise at de gjør noe i «krigen mot terror», at de støtter USA. Så mange fra Peshawar og Rawalpindi blir tatt. Hvis du har skjegg og ber i moskeen, risikerer du å bli bortført. Mange menn er nå redde for å ha skjegg, sier hun.
Generalsekretær i Amnesty International Norge John Peder Egenæs sier seg enig i Amina Janjuas analyse av bortføringene som en del av «krigen mot terror».
- Vi vet at Pakistan har overlevert mange til USA, og noen til Storbritannia. Dette er åpenbart en del av spillet Pakistan driver. De får enorme pengebeløp fra USA, og de må vise at de jobber hardt sammen med amerikanerne i den såkalte krigen mot terror. Det var dusører på flere tusen dollar utlovet til angivere av mistenkte Al-Qaida- eller Taliban-medlemmer, tre ganger en vanlig årslønn. Musharraf selv sier at «vi har fått millioner av dollar for å utlevere mistenkte», sier Egenæs.
- Den politisk valgte regjeringen har ikke så mye den skulle ha sagt i slike saker, det er hæren og etterretningstjenestene som bestemmer mest. Hvis forsvinningene handler mye om å blidgjøre amerikanerne, er det kanskje dem som har størst makt her, mener Egenæs.
Hundrevis
Militæret og sikkerhetstjenestene svarer ikke på Amina Janjuas gjentatte henvendelser. Etter hvert får hun seg advokat, og i august 2006 danner hun og moren til Faisal Faraz Defence of human rights. Allerede samme måned registrerer de 16 forsvinninger hos høyesterett for å be om informasjon om dem.
- Flere og flere kontaktet oss, og fortalte om sine egne familiemedlemmer som også var bortført av sikkerhetstjenestene. «Sønnen min, faren min, broren min er borte», sier Amina Janjua.
- Tallet på familier vi hadde registrert økte fra tre til 100 familier i løpet av få måneder. I slutten av 2007 hadde vi registrert over 500 familier. Høyesterettsjustitiarius Iftikhar Chaudry snakket om dem. I det stille begynte flere å bli løslatt. De løslatte forteller at det er tusener av mennesker bak lås og slå i de hemmelige fengslene. «Vi var glemt, og plutselig begynte de å snakke med oss i fengselet, og vi ble overført til vanlige fengsler», forteller de.
De hemmelige fengslene ligger flere etasjer under bakken, og fangene blir utsatt for fysisk og psykisk tortur. Her blir de holdt i årevis.
- De som er funnet og løslatt er ødelagt av tortur og isolasjon, forteller Amina Janjua.
Tusener er bortført
Defence of human rights har per i dag registrert 570 forsvunne. 140 av dem er løslatt siden protestene startet for tre år siden. 47 av dem er lokalisert. 385 er fortsatt savnet.
- Masood er blant de 385, sier Amina.
Det er tusener flere. Landets innenriksminister sier Pakistan har utlevert over 2000 til andre lands sikkerhetstjenester. 2000 holdes i Pakistan.
- Hvis de har beviser mot Masood, må de bringe dem fram og stille ham for retten, krever Amina Janjua.
Høyesteretts kamp
De fikk håp da høyesterett i 2006 begynte regelmessige høringer om de forsvunnede. Høyesterett hadde allerede i desember 2005 på eget initiativ tatt opp Masood Janjuas og andres saker etter en notis om hans forsvinning i en avis. Høringene førte til at 186 personer ble lokalisert, og enten løslatt eller overført til vanlige fengsler.
I oktober 2007 erklærte høyesterettsjustitiarius Iftikhar Chaudry at han ville stevne lederne for etterretningstjenestene for å forklare sin rolle i forsvinningene, for deretter å gå til sak mot de skyldige, heter det i rapporten Denying the undeniable: Enforced Disappearances in Pakistan (juli 2008) fra Amnesty International. Musharraf anklaget gjentatte ganger dommerne for å ødelegge den amerikanskledede «krigen mot terror».
Bare to dager etter den siste høyesterettshøringen om forsvinninger, 1. november 2007, brast håpet for de forsvunnedes slektninger. 3. november 2007 suspenderte president Pervez Musharraf grunnloven, innførte unntakstilstand, og avsatte de fleste av landets høyesterettsdommere.
- Pinlig for politikerne
- En av grunnene til at Musharraf avsatte høyesterett og innførte unntakstilstand, var at han mente at de «blandet seg inn» i saker de ikke hadde noe med å gjøre, blant annet forsvinningene, sier Amnesty-leder John Peder Egenæs.
- Det er pinlig for en valgt regjering at høyesterett sier «finn disse menneskene», og at politikerne ikke kan fordi deres myndighet ikke rekker inn i sikkerhetstjenestene, sier han.
- Jeg tror at hvis militæret ønsket å beholde Musharraf, hadde han fortsatt vært president. Jeg tror han spilte en rolle som var nyttig for dem en periode, og så ble han mindre nyttig etter at amerikanerne begynte å ta litt avstand fra ham etter unntakstilstanden. Da fikk han gå av og kanskje slik sett redde livet sitt, sier Egenæs.
På fredag hadde Amina Janjua og Amnesty International Norge møter i utenriksdepartementet.
- Vi har bedt Utenriksdepartementet ta opp forsvinningssakene med pakistanske myndigheter. Bortføringene ble innført for fem år siden. Pakistanske myndigheter kan ikke si at det er «vanskelig å slutte med fordi det er innarbeidet», slik de sier om bruk av tortur, fastholder han.
- Liv og død
På tross av trusler og vold etter at hun begynte kampen for å få mannen funnet og løslatt, sier Amina Janjua at hun ikke er redd.
I en av de mange demonstrasjonene mot bortføringene, ble en av sønnene hennes banket av politiet. De dro av ham buksene, og minstejenta besvimte på gata.
- Jeg tenker ikke på meg selv som modig. Det handler om liv og død, om å få Masood fri fordi han lider. Og vi lider. Vi venter natt og dag på at han skal komme hjem, sier hun.
- Hva gjør den nye regjeringen?
- De jobber med saken. Jeg har møtt statsminister Youssef Raza Gilani, innenriksministeren og lederen for Senatet. De er nødt til å snakke med militæret og sikkerhetstjenestene, krever Amina Janjua.
Under ti av de bortførte etter 2001 er løslatt etter at den nye regjeringen tok over i februar.
- Vi tenker ikke på å gå til sak mot staten. Vi orker ikke tanken. Vi vil bare ha dem løslatt, sier Amina Janjua.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.