- Det er hevet over tvil at USA vil forbli en dominerende makt. Spørsmålet er hvor dominerende og på hvilken måte USA vil utøve sin posisjon, skriver forfatterne av Utenriksdepartementets ferske bok «Norske interesser».

Et av bokas hovedspørsmål er hvor sterkt USA vil være i tiårene som kommer. Spådommen er at det vil gå mer enn 20 år før noen «vil kunne utfordre USAs globale maktkapasitet».

Professor Johan Galtung var en av mange som ble bedt om å komme med innspill til UDs bok. Han gjennomfører i september en forelesningsserie i Stavanger i anledning sitt 50-årsjubileum som fredsforsker, og kommer med sin egen bok, «Norge sett utenfra».

- Jeg mener Utenriksdepartementets analyse viser at de er dårlig orientert, og man kan lure på hva slags verdenskart de bruker, sier Galtung til Klassekampen.

Galtung har i mange år spådd USAs endetid som supermakt, og ingenting i utviklingen svekker hans overbevisning.

Mistet magi

- Tvert imot. USA svekkes strategisk raskere enn jeg hadde trodd. USA har allerede tapt mye av sin makt. USA vil forsøke å bevare sitt imperium, men landet har mistet sin magi, selv om noe henger igjen i Norge og Vest-Europa. Et godt eksempel er utviklingen i Sør-Amerika, der USA bare har to nære allierte tilbake, Colombia og Peru, så lenge det varer. Militærbasert utnyttelse kalles imperialisme; ikke hegemoni.

Galtung mener at USA var på høyden av sin makt like etter 1945, og at allerede Korea-krigen var et tegn på tilbakegang.

Når utenriksminister Jonas Gahr Støre inviterer til debatt om norske interesser og utfordringer for norsk utenrikspolitikk, svarer Galtung at en frigjøring fra unionen med USA vil være det beste bidraget til norsk sikkerhet.

Jolle etter «Titanic»

- Jeg sier i min nye bok at den som befinner seg i en jolle på slep etter «Titanic», må sørge for å ha øks og langt slepetau.

- Det er lite som tyder på et brudd med USA som Norges hovedallierte vil skje i overskuelig framtid?

- Dette vil selvsagt ta tid, men utviklingen kan gå mye raskere enn man tror. Det tok også sin tid å finne veien ut av unionen med Sverige, men en dag var tida inne. Da ble unionsforholdet avviklet i en bisetning. Slik kan også Norges allianseforhold til USA bli endret i en gitt situasjon.

- Vil utfallet av presidentvalget gjøre noen forskjell for USAs posisjon og utvikling?

- Det er noen interessante forskjeller i innenrikspolitikken, men utenrikspolitisk er Barack Obama og John McCain nesten helt like. Begge er 120 prosent tilhengere av Israel og sionismen, det er kommet noen svært skuffende uttalelse fra Obamas side. Begge kandidatene har samme holdning til krig som politisk virkemiddel. Obama sier han vil trekke USA ut av Irak for å kunne styrke innsatsen i Afghanistan. Det er et resonnement som er helt på viddene, og viser hvor dårlig orientert Obama er.

Ett tyngdepunkt?

- Et av spørsmålene i UDs analyse er om Asia vil bli verdens nye økonomiske og geopolitiske tyngdepunkt?

- Det er trivielt å slå fast at Asia er i ferd med å bli et tyngdepunkt, men jeg mener det er misforstått å se for seg at ett tyngdepunkt skal erstatte et annet. Vi går mot en multipolar verden, og spørsmålet er hvordan forholdet blir mellom de seks-sju viktigste regionene. En av de store utfordringer, som det må sies at USA ikke har noen skyld i, vil bli møtet mellom 1,3 milliarder muslimer fra Marokko til India med 1,2 millioner hinduer fra Nepal til Sri Lanka. Disse møtes midt i India, med sine 160 millioner muslimer, og dette er ikke akkurat et planfritt kryss.

Galtung er ikke like imponert over utenriksministeren som så mange andre.

- Jonas Gahr Støre har et språk og et ansiktsuttrykk som om han sier noe viktig, men han kommer sjelden med noe substansielt nytt. Hans hovedlinje er et svært så tradisjonelt lojalitetsforhold til USA og Nato. Det var en positiv nyanse å spore da han presenterte UDs bok, som jeg håper skyldes mer enn tilfeldigheter. Han la der større vekt på Norges samarbeid med europeiske land enn på å tekkes USA, sier Galtung.