I dag avgjør Arbeiderpartiets sentralstyre om kvoteringsreglene i partiet kan tolkes på en måte som gjør det mulig å sette utenriksminister Jonas Gahr Støre på en av de fire sikre plassene på Oslo Aps stortingsliste. Etter det Klassekampen erfarer, er det lite som tyder på at sentralstyret vil gå inn for en rigid mann-kvinne-mann-kvinne-modell. Det betyr at Støre kan rykke inn på topp fire i Oslo, sammen med både Jens Stoltenberg og Jan Bøhler. Dermed er venstresidens formalistiske forsøk på å holde Støre unna sikker nominasjon allerede en saga blott.

Sier Støre ja til å stå på lista, tyder alt på at han blir plassert på sikker plass. Høyresida i Oslo-partiet er i klart flertall, og de mest sentrale strategene har et avslappet forhold til leder i Oslo LO Kleiv Fiksviks gjentatte forsøk på å stoppe Støre.

Ifølge kilder i Oslo Ap er høyresida nå så sikre på å få plassert Støre på den sikre fjerdeplassen på lista, at de vil unngå mer blest om striden. En selvpålagt munnkurv synes å være strategien, mens de lar venstresida rase fra seg i mediene, nå sist representert ved Fagforbundets Mari Sanden, som i lørdagens Aftenposten sa at Støre ikke er å regne som en «Oslo-politiker».

Frykter Støre

På en meningsmåling i Dagens Næringsliv sist uke fikk Arbeiderpartiet sjokkerende lave 24,2 prosent oppslutning. Men selv om det er lite som tyder på at partileder Jens Stoltenbergs stilling er truet, er det gryende uro i rekkene. Bjarne Håkon Hanssens nei til gjenvalg var en lei strek i regningen for Aps høyrefløy med tanke på tida etter Jens, og nå settes det stor lit til at en Jonas Gahr Støre med stortingsplass i bagasjen skal seile opp som en naturlig arvtaker til Stoltenberg.

Som Klassekampen skrev sist uke, er dette et scenario venstresida i partiet ser mørkt på. De ser på Jonas Gahr Støre som et fremmedelement i partiet, politisk plassert godt til høyre for Stoltenberg. Derfor vil venstresida trolig holde en lav profil om en eventuell lederdiskusjon skulle oppstå hvis partiet gjør et katastrofalt valg à la nederlaget i 2001, da Ap med Jens Stoltenberg som statsminister kun fikk 24,3 prosent av stemmene.

Fransk parallell

Skulle likevel Stoltenberg varsle sin avgang etter nok et katastrofevalg, og Støre seile opp som den heteste lederkandidaten i Ap og ende opp som partiets statsministerkandidat, kan Støre-tilhengernes håp om at utenriksministeren vil bli partiets redningsmann fort bli til en ny skuffelse. Det er langt fra gitt at overgangen fra rollen som populær verdensmann i Utenriksdepartementet til norsk allroundpolitiker vil gå knirkefritt for Jonas Gahr Støre. Forsker Franck Orban ved Universitetet i Oslo er ekspert på fransk politikk, og ser parallellen mellom Støre og Frankrikes tidligere utenriks- og statsminister Dominique de Villepin.

- Villepin var meget populær da han som utenriksminister frontet den franske regjeringens motstand mot krigen i Irak. Han var ytterst velkledd og pen, og førte et elegant språk på den internasjonale arenaen, sier Orban.

Politisk outsider

Som Støre kom Villepin utenfra, hadde ikke partiboka i orden da han tiltrådte, og var aldri folkevalgt. Likevel ble han umåtelig populær, både i mediene og blant folk flest.

Men da den eliteutdannede liberaleren Villepin seinere ble utnevnt til innenriksminister og seinere statsminister, mistet han raskt støtte blant velgerne. Mannen som ble et symbol på «det evige Frankrike», var fullstendig sjanseløs da høyrepopulisten Nicolas Sarkozy erklærte seg som kandidat til presidentvervet i Frankrike etter Jacques Chirac. Mannen som skulle redde den under Chirac nokså skakkjørte høyresida, endte opp som en innenrikspolitisk fiasko.

- Som innenrikspolitiker klarte ikke Villepin å kommunisere med vanlige folk. Han klarte heller aldri å finne sin plass i det politiske spillet. Han fant nok de innenrikspolitiske problemstillingen litt kjedelige. Som statsminister var han en helt annen mann, sier Orban.

Eliteskole

Som «aristokraten» Villepin, er også Jonas Gahr Støre utdannet ved eliteskolen Sciences-Po i Paris. De har begge interesse for litteratur - Villepin har et omfattende forfatterskap bak seg - og både Støre og Villepin deler en utenrikspolitisk kultur som de har fått ved Sciences-Po, sier Orban.

- Det er lett å kjenne igjen kodene, og dermed likhetene mellom de to. Selv om det er vanskelig å sammenligne fransk og norsk politikk, er parallellen Villepin og Støre relevant, sier Franck Orban.

- Men det betyr ikke at Støre nødvendigvis ender opp som Villepin på den innenrikspolitiske arenaen, legger UiO-stipendiaten til.

hans.petter.sjoli@klassekampen.no