Den palestinske seniorforhandleren Ahmed Qurie uttalte på et møte i Fatah på søndag at palestinerne kan komme til å jobbe for en enstatsløsning, dersom Israels ikke snart seriøst jobber for en to-statløsning.

- Dersom Israel fortetter å avslå dette [en palestinsk stat innenfor 1967-grensene, red.anm.], vil vi jobbe for en alternativ løsning for palestinerne og deres lederskap, nemlig en stat med to nasjoner, uttalte han under møtet.

- Israel vil aldri akseptere en slik løsning, av frykt for at jødene ikke lenger vil representere majoriteten i en slik stat, uttaler Hamas-politikeren Salah Bardawil til Klassekampen.

I går kom Israels statsminister Ehud Olmert med et forsalg til den palestinske presidenten Mahmoud Abbas, i det som kan tolkes som et forsøk på å kvele debatten innen Fatah for en enstatsløsning. Men forslaget vil neppe aksepteres av palestinerne.

Salah Bardawil, lederen for Hamas-blokken i det palestinske parlamentet tror ikke at en enstatsløsning er mulig, og hevder at Quries uttalelser er «en reaksjon på tjue år med mislykkete forhandlinger».

Under krigen i 1967 erobret Israel i tillegg til Gazastripen og Vestbredden og Øst Jerusalem, Sinaihalvøya i Egypt og Golanhøydene i Syria.

Palestinerne har jobbet for opprettelse av en palestinsk stat innenfor 1967-grensene, helt siden Madrid-konferansen i 1991.

Israel har imidlertid siden okkupasjonen bygget tusenvis av bosettinger på land de okkuperte i 1967, og har ikke ønsket å trekke seg ut av disse områdene.

Hamskifte?

Den omstridte israelske muren har allerede innlemmet palestinske områder, og den økende jødiske bosettingen har hatt som mål å endre demografien og vanskeliggjøre en tilbaketrekning.

I Olmerts seineste forslag vil grensene til Israel gå parallelt med den omstridte muren.

Faisal Abu Shehla, ledende Fatah-politiker, uttaler til Klassekampen på telefon fra Gaza at ideen om en enstatsløsning ikke er ny, men at det internasjonale samfunnet overbeviste palestinerne om en to-statløsning.

- Fatah har i sitt program fram til 1980-tallet hele tiden hatt som mål en enstatsløsning. En sekulær stat, med like rettigheter til alle religiøse grupper, der også jøder kan leve, uttaler han og minner om at jødiske palestinere bodde i fred med andre palestinere før opprettelsen av Israel.

Ideen om en enstatsløsning har den siste tiden fått større oppslutning i den arabiske gaten, og mange tror ikke lenger en tostatsløsning er mulig.

Det er likevel lite sannsynlig at et slikt forslag får støtte i Vesten, med Bush sin anerkjennelse av Israel som «en jødisk stat».

Qurie har vært en av de ledende støttespillerne til arbeidet med en tostatsløsning, og når han snakker om en enstatsløsning må det ses på som et mulig hamskifte i Fatahs ledelse.

- Arbeidet med tostatsløsningen startet med Madrid-konferansen atten år siden. Siden den gang har vi ikke fått innfridd det vi ble lovet av det internasjonale samfunnet og heller ikke fått innfridd FN-resolusjonene som støtter våre krav. Quries uttalelse er en seriøs revurdering av Fatah sin forhandlingsstrategi, uttaler Shahl til Klassekampen.

Olmert foreslo i går at Israel skulle beholde sju prosent av Vestbredden og overlevere resten Vestbredden til palestinerne, skriver den israelske avisen Haaretz. Til gjengjeld skal palestinerne få kompensasjon for den delen av Vestbredden som konfiskeres av Israel i Naqaba-ørkenen ved grensen til Gazastripen.

Feilaktig

Men både Bardawil og Shahl understreker overfor Klassekampen at mediene, enten bevisst eller ubevisst, formidler feilaktige informasjon.

Bardawil understreker at verken Stor-Jerusalem eller grenseområdene mellom Vestbredden og Jordan er med når Olmert snakker om å trekke seg ut av Vestbredden.

Israel har den siste tiden intensivert den jødiske bosettingsaktiviteten i Øst-Jerusalem. Stor-Jerusalem utgjør ifølge Bardawil 20 prosent av Vestbredden.

På den annen side er det ikke snakk om at Israel vil gi fra seg kontrollen over grenseområdene mot Jordan, der jorden er spesielt fuktbar, ifølge Hamas-politikeren.

- Det Olmert snakker om er dermed i utgangspunktet rundt 50 prosent av Vestbredden. Så han snakker om å overlevere 93 prosent av disse 50 prosentene. Sammen med Gazastripen vil dette til sammen utgjøre ni prosent av det Palestina som eksisterte på verdenskartet før Ben Gurion proklamerte opprettelses av Israel i 1947, utdyper han.

Abou Shahla sier seg enig i Bardawils regnestykke, og tror ikke at Abbas vil akseptere en slik avtale.

- Hele forslaget er useriøst. Det er ikke snakk om at vi bytter ut land i Vestbredden med landområder i ørkenen. Dessuten vil vi aldri gi opp Øst-Jerusalem. Forslaget om å flytte bosettere fra Vestbredden til Jerusalem er derfor latterlig, sier han.