Ny Frp-kode å knekke?

Skriv ut Tips en venn

Kritikken preller av: Sosiolog og skribent Andreas Hompland mener det er håpløst å møte Frp med moralske argumenter. Foto: Tom Henning Bratlie

- Det er jo ikke bare lett om dagen. Uansett hvilken strategi en stakkars Frp-motstander prøver seg på, enten det er å slå, piske eller kjæle, så ender det opp til Frps fordel. Men sånn er det å ha hegemoni.

Det er sosiolog og skribent Andreas Hompland som på denne måten beskriver Frps status ett år før valget. Bakgrunnen for samtalen med Hompland er at forfatter Magnus Marsdal i Klassekampen mandag kritiserte Dagsavisens Hege Ulstein for å bedrive klassehat fordi hun i en kommentar snakket om Frp-ere som de som har sokker i sandalene, hører på Wig Wam i fullt alvor og ikke kan å spise sjøkreps.

Hompland har i en årrekke fulgt og skrevet om Frps utvikling og sier følgende om siste dagers debatt:

- Det at jeg blir intervjuet om dette til en kultursak og ikke til avisas politiske seksjon, er jo helt typisk. Og et bevis på at Magnus Marsdals prosjekt har noe for seg. Men for å starte med Marsdal: Slik jeg ser det er det to måter å forholde seg til fenomenet Frp på. Den moralske måten handler om at en er imot Frps politiske prosjekt fordi det er noe slemt. Den andre måten er en mer kulturrelativistisk eller antropologisk måte. Man vil prøve å forstå. Og det er i denne go native-tradisjonen at Marsdal plasserer seg. Han er imot det han studerer, men vil så gjerne forstå samt forklare andre hva det er de ikke forstår.

- Er det et bra prosjekt?

- Absolutt. Man kommer ingen vei med moralske argumenter.

Må behandles som andre

Politisk kommentator i VG Elisabeth Skarsbø Moen har også skrevet en biografi om Carl I. Hagen, og sier at i starten var Frp-omtalen preget av at journalistene så på dette som kuriøse Stutum-greier, men at utspillene nå blir tatt mye mer alvorlig.

- Det er bra - de er jo et parti på linje med alle andre. Det er jo ikke noe mer hokus pokus enn det.

- Men likevel virker det som Frp-motstandere i mediene og samfunnslivet ellers ikke helt vet hvordan de skal trå riktig. De frykter at de skal bli lest i verste mening slik Hege Ulstein mener hennes kommentar ble?

- Å bli misforstått er alltid en del av risikoen ved å delta i debatten.

- Men hvorfor tror du at Hege Ulsteins lørdagskommentar fikk så mange negative reaksjoner på Dagsavisens nettutgave?

- Jeg synes ikke at kommentaren hennes var noe utslag av klasseforakt og det må da være greit å latterliggjøre visse deler av Frp-kulturen. Samtidig så bikker den nok over i en slags elitistisk holdning og da slår det tilbake. For Frp-folk har jo gjort det til et poeng at de ikke bryr seg om hvorvidt de knekker de finkulturelle kodene. Og selv om jeg begynner å bli litt lei av at Marsdal dukker opp hver gang noen sier noe om Frp, så har han rett i at Frp vokser på at eliten ikke vil ha noe med dem å gjøre.

- Hvordan kan så den såkalte eliten slå tilbake mot Frp-utspill de er uenige i?

- På samme måte som de debatterer med alle andre. Argumentere for det en er for og mot det en er uenig i. Slik Jonas Gahr Støre gjorde etter Hagens mistenkeliggjøring av Manuela Ramin-Osmundsen og hennes lojalitet. Utenriksministeren sa den gang fra om at nok var nok og gikk i debatt med Hagen.

Sammenliknes med ml

Andreas Hompland tror Frp-folk i dag er fornøyd med at Hege Ulstein skrev den kommentaren hun gjorde.

- Det er klart at venstresida gjør Frp en tjeneste ved stadig å diskutere hvordan man kan være uenig med Frp på den rette måten.

- Derfor er også dette intervjuet til Frps fordel...

- Slik er det å være i debattens sentrum. Det minner litt om situasjonen på den norske venstresida for 30 år siden. Uansett hva man ville diskutere, så endte man opp med å snakke om ml. Dette vet jeg, for jeg var i konstant opposisjon til dem. Men dette var motstandere som var uhyre dedikerte. De var utrolig godt drillet gjennom studiesirkler og forholdt seg til fire-fem enkle sannheter. Og ristet vi på hodet, fikk vi bare formaning om å holde oss til saken. Omtrent slik Frp i dag gjør.

- Men Frp opererer jo med en helt annen oppslutning i ryggen enn det ml gjorde?

- Ja, det er jo nesten så de representerer flertallet. Samtidig som de på mange måter blir betraktet som en minoritet. Det er en ideell moralsk posisjon å være i.

- Hva med Hege Ulsteins forsøk på å si noe om partiets avsky for eliten?

- Hun har rett i at dette er noe Frp konsekvent spiller på. Og ser man til Danmark og USA, ser man at det er en strategi som fungerer. Bush vant jo mot Kerry ved å spille på de antielitistiske følelsene i det amerikanske folket. På den måten handlet det ikke om vanlige folks vanskelige økonomi, men om deres forhold til franske oster. Det er nesten sånn at Hege Ulsteins kjennskap til sjøkreps kan sammenliknes med Kerrys franske oster. I Danmark har man sett det samme gjennom avskyen for elitens smaksdommere. Og siden Frp nå om dagen havner i sentrum av nesten alle politiske samtaler, så blir de også en mulig løsning på alt mulig: «Svaret er Frp. Hva var spørsmålet igjen?»