Ekte Frp-ere drikker brunt brennevin av halvlitersglass, går med sokker i sandalene, liker Wig Wam og vet ikke hvordan de skal spise sjømat. Disse karakteristikkene av Frps folkelige smak kunne man lese i en kommentar signert politisk journalist Hege Ulstein i Dagsavisen lørdag. Beskrivelsene får forfatter Magnus Marsdal til å reagere:

- Dette er forakt for dem som er annerledes. Forakt for middels mennesker i privat sektor som har mer penger enn utdanning. De tror de er noe, men kan likevel ikke spise kreps på samme måte som Dagsavisens kommentator. Vi er vitne til en kamp mellom kulturell og økonomisk kapital, og Dagsavisens kommentator har valgt side.

Vil ha politisk kritikk

I Marsdals bok «Frp-koden» fra 2007 tok forfatteren et oppgjør med kulturelitens forakt for mennesker som liker danseband, campingliv og Grandiosa-pizza. Marsdal mente at slik latterliggjøring av Frp-velgerne var kontraproduktiv og at man heller må fokusere på partiets politikk. Et råd Ulsteins kommentar ikke akkurat bærer preg av, ifølge Marsdal:

- Frps kulturpolitikk er en skam for ethvert presumptivt seriøst politisk parti. Men det Dagsavisens kommentator driver med er ikke politisk kritikk, det er snarere noe i retning klassehat.

- Hvilken effekt har slike utspill?

- I den grad potensielle Frp-velgere legger merke til slike kommentarer, utløser de harme. Det så jeg mye av da jeg jobbet med «Frp-koden». Å fordømme andres smak virker ofte sterkere enn å fordømme deres meninger. Å angripe smaken og vanene blir som å angripe selve personen.

Respekt

Det har handlet mye om Fremskrittspartiet denne sommeren. Og da kulturkjendiser i forrige uke tok til motmæle mot Frps kulturpolitikk var Marsdal på banen og karakteriserte kulturkjendisene som Frps «nyttige idioter». En karakteristikk NRKs politiske kommentator Kyrre Nakkim var enig i. Vi spør derfor Nakkim hva han synes om Ulsteins kommentar.

- Jeg klarer ikke helt å hisse meg opp over den. Problemet er mer at jeg ikke helt skjønner formålet og ikke helt klarer å se hva hun egentlig vil oppnå. Som tidligere kollega av Ulstein ser jeg riktignok at dette er en klassisk Hege Ulstein-måte å skrive på. Full av sarkasme og spissformuleringer.

- Kan det være slik at teksten er ironisk? At hun vil kommentere generaliseringen Frp-ere blir utsatt for?

- Er den ment ironisk, er den i så fall for platt. Og er den det ikke, er det en lite respektfull omtale av en stor velgergruppe.

Tidligere har Bjarne Håkon Hanssen snakket om Frp-velgere som campingfolk i grilldress og Lars Sponheim har sett ned på folk som drar på harrytur til Sverige. Nakkim mener imidlertid at den politiske journalistikken etter hvert har klart å behandle Frp på en saklig måte. Og at nøkkelordet er respekt:

- Vi må huske på at dette er et parti som omtrent en tredel av velgerne vil stemme på. Derfor blir det feil når kultureliten ikke engang hører på argumentene Frp kommer med, men bare valser i vei og stempler alt på nedlatende vis.

- Men det må da være mulig å ta til motmæle? Eller er en form for politisk korrekthet i ferd med å snike seg inn i omtalen av Frp...

- Selvfølgelig skal man si det man mener. Men det må være fundert i motstandernes argumenter. Samtidig er det viktig at vi ikke blir overdrevent forsiktig; spissformuleringer hører med. Det avgjørende er måten det gjøres på.

Eliteavsky

I Dagsavisens nettutgave har kommentaren resultert i mange negative leserinnlegg og da vi ringer Hege Ulstein for å få hennes reaksjoner starter hun med å si at kommentaren virker å bli lest i sammenheng med Dagsavisens Frp-kritiske oppslag tidligere i sommer:

- Og da kan jeg kanskje skjønne at kommentaren blir lest i verste mening. Men kommentaren er ikke et harmdirrende oppgjør med Frp. Dette er en lørdagskommentar som dermed er litt lettere i stilen og mer innrettet mot en god leseropplevelse. Et forsøk på en lettbeint analyse av Frps sjel.

- Og hvordan kan den sjelen beskrives?

- Mitt hovedpoeng er at partiets opptatthet av folkelighet handler om både frykt og avsky for eliten. For det som før var en underdog-posisjon og en mindreverdighetsfølelse har nå blitt til en eliteavsky. Forakten går nemlig begge veier. Og kommentaren er derfor et underfundig forsøk på å beskrive partifolkenes avsky for snobberi. Som Frp kanskje har dratt litt vel langt slik at det er i ferd med å bli krampaktig.

- Siden du mener at din kommentar har blitt lest i verste mening; er det i ferd med å bli veldig vanskelig å omtale Frp og dets velgere uten å trå feil?

- Marsdal har utvilsomt et poeng i at Frp tjener på at kultureliten går til frontalangrep på partiet. Men hvis det betyr at man ikke skal kunne analysere eller beskrive partiets sjel og i stedet sitte musestille, så blir dette veldig rart. Jeg kommer i hvert fall ikke til å ligge lavt av hensyn til noen. Man kan ikke tenke taktisk når man skriver kommentarer. Jeg lover å fortsette å være slem mot både Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, kongehuset eller hvem det skulle være.