interaksjon: - Selve ideen om blogging, dette med at vanlige personer skriver og publiserer og at det er en samtale, den er kommet for å bli, mener forsker Jill Walker Rettberg. |
For åtte år siden, lenge før blogging så smått begynte å bli et kjent fenomen, startet Jill Walker Rettberg sin egen blogg, «jill/txt». Nå utgir nettforskeren ved Universitetet i Bergen boka «Blogging» på Polity Press, en av overraskende få vitenskapelige bøker om emnet.
Blogging er nå et vesentlig fenomen i offentligheten. Bloggsøkemotoren Technorati følger ifølge deres siste rapport, utgitt for litt over et år siden, 70 millioner blogger. I tillegg skapes det cirka 120.000 blogger hver eneste dag.
Men utover dette har blogging blitt et mer og mer mainstreamfenomen som får mer og mer innflytelse i politikk og media. Bloggen brukes av alle slags folk til å kommunisere om alle slags temaer. Dette er et viktig trekk ved bloggforskning i dag, mener Rettberg:
- Jeg tror det er veldig lett for folk å tenke at blogging er én ting. Og det er jo ikke rart. Det er fryktelig nytt som massefenomen fortsatt, selv om mediet er over ti år gammelt. Bare for fire år siden var det fortsatt slik at de fleste ikke visste hva det var.
- Det er kanskje lett for mange å tenke på bloggen som enten «citizen journalism» eller dagbøker på nettet.
- Ja, og det er også viktige former, men i praksis så brukes blogger nå til alt mellom himmel og jord, sier Rettberg.
Hvem som helst
Men om vi fortsatt tenker på blogging som litt for spesifikke ting, så er det tydelig for Rettberg at blogging har blitt noe veldig anerkjent i samfunnet:
- Om ikke alle vet hva en blogg er, så vet alle at det er noe de burde vite hva er, i alle fall! Og alle aviser har noe de påstår er en blogg - selv om det ikke alltid er noe jeg vil være enig i. Og alle politikere med respekt for seg selv skal blogge, selv om de ofte ikke får det til.
Rettberg vil hellere se mediet i et større perspektiv:
- Det er lett å fokusere på det som er teknisk nytt og spennende, men det som interesserer meg mest er at det er et massemedie som hvem som helst kan gjøre noe med. Det er ikke en form som styres av de få som har makt og penger til å eie et trykkeri. Det er en vanvittig endring i vår medievirkelighet.
Kvalitet
En vanlig kritikk av bloggen er at den har lav kvalitet og slipper hva som helst igjennom, siden den som regel ikke er underlagt noen redaksjonell kontroll. Dag Solstad og Thorbjørn Jagland har uttalt seg i denne retningen om bloggen. Rettberg mener at denne kritikken bommer på poenget:
- Det er jo en lett kritikk å komme med, så jeg skjønner det på en måte godt. Men på den annen side så er dette en gammel klage og jeg er overrasket over at den stadig kommer opp.
- Det er klart at det finnes svært mange dårlige blogger, men det er vel kanskje litt av poenget, også? Om man er vant til å se det filtrerte og det som er redigert har man kanskje ikke lært at på nettet er det ikke alt som kommer til å treffe deg. 90 prosent av alle blogger er komplett uinteressante for folk flest. Men selv om de er uvesentlige for deg og meg er de kanskje utrolig viktig for en gruppe på femten tolvåringer som elsker Hannah Montana eller hva det nå er.
- Poenget er at det er det som er viktig for dem her og nå. De skaper sine egne medier, og selv om det er uinteressant for de fleste og selv om de har et dårlig språk, eller i alle fall et språk som ikke voksne liker, så er ikke det nødvendigvis en dårlig ting.
- I Norge har vi lenge hatt tv-monopol og vi har hatt høyverdige og mindre høyverdige aviser med pressestøtte. Det betyr at vi har vært vant til å ignorere at det er mange som driver med ting som ikke er relevant for oss. Men nå finnes de tingene i offentligheten, og jeg ser ikke problemet med det.
Politisk gjennomslagskraft
Siden krigen i Irak, som var et slags vendepunkt, har politiske blogger blitt stadig viktigere og fått stadig mer gjennomslagskraft. I USA er internettaktivisme en av de aller viktigste kanalene for politiske kampanjer.
- Det er virkelig interessant å se spennet i politiske blogger. Man ser for eksempel, som jeg sa, ofte at politikere ikke helt får til å blogge. Det er noe med at det er vanskelig å tvinge en blogg. Heller må aktivismen på nett komme fra grasrota.
- Det at blogging har blitt så viktig for grasrota gjør at partiene ser at blogging må finne sted. Alle presidentkandidatene i USA ser at dette er noe viktig. Det er der den retoriske kampen vil ligge - folk ønsker å være aktive og engasjerte, og si hva de mener på den måten.
Rettberg nevner Segolene Royals vellykkete kampanje på internett.
- Hun hadde foreslått å være en Wikipediapresident, og ville la velgerne delta i å skrive hennes program. Det er en tanke som på mange måter ligger i tiden. Det hadde blitt et veldig annerledes demokrati enn det vi har hatt. Og kanskje helt grusomt.
Rettberg peker også på bloggens potensial for motstandspolitikk i autoritære regimer, og peker som et eksempel på den svært aktive iranske opposisjonsbloggosfæren.
- Farsi, altså det språket man skriver i Iran, er det 10. største språket i bloggosfæren, selv om blogging mer eller mindre er forbudt i Iran. Blogging gir motstandsbevegelsen en mulighet til å stå sammen mot en autoritær makt.
- Men hva er det som gjør at bloggen samler så mye politisk virksomhet?
- Det er jo rett og slett at du kan treffe og kommunisere med andre som bryr seg om det samme som deg. Det er klart at aktivister alltid har kommunisert: Man har hatt fanzines og løpesedler, men det blir veldig begrenset geografisk, med mindre man har god råd.
- Med en gang bloggen oppstår kan man plutselig samle folk over et mye større område og på tvers av økonomiske og kulturelle skillelinjer.
Rettberg mener at denne utviklingen ikke har kommet særlig langt i Skandinavia ennå:
- Det skjer ting på den fronten i Skandinavia, men det er i større språksegmenter, som i den engelsktalende bloggosfæren at man virkelig ser at det skjer ting.
- Folk har alltid hatt et ønske om å få si hva man mener. Kanskje det er feil å si at det er mye innesperret energi, men det er en slags følelse man får. Om folk får slippe til og får anerkjennelse for det og folk bryr seg om hva de sier, så er det klart at det fører til aktivisering.
- Mediebrukere er jo aldri passive som sådan, men om de ikke får produsere og delta, kun konsumere, så utgjør det en stor forskjell. Det er cultural studies-folk ikke glad i at man sier, men jeg er ikke noen cultural studies-jente på de tingene der, i alle fall.
Framtida
Klassekampen ber Rettberg spekulere i framtida til blogging:
- Kanskje det ikke heter blogging om ti år, men tanken om at man kan stoppe folk flest fra å ville være med på å produsere sine ting tror jeg er ganske feilslått.
- I 1999 kunne man snakke ganske eksakt om hva en blogg var. I dag er det komplett umulig. Sosiale nettsteder som Facebook har tatt med seg mye fra blogging og skapt en glidende overgang.
- Alle de sosiale mediene snakker med hverandre og griper inn i hverandre. Men selve ideen om blogging, dette med at vanlige personer skriver og publiserer og at det er en samtale, den er kommet for å bli. Det er ikke mulig å stanse den utviklingen nå og koble av. Men den kommer nok til å spres over mange flere medier.
- Og hva innebærer det?
- For de av oss som har tid og er velinformerte og skjønner hvordan man filtrerer gjennom stoff og bryr oss, så er dette fantastisk: Vi kommer til å få mer informasjon, mer direkte informasjon og tettere kontakt med kildene. Man kan finne fantastisk mye informasjon om hva som helst.
- På den annen side så kan det hende vi ender opp i en situasjon der man kan skreddersy sitt mediebilde. Det kan man allerede i dag: Det er utrolig mye som utelates om ditt vindu til virkeligheten er forsidene på Dagbladet og VG. Men man kan få til en virkelighet der man kun hører om Britney Spears, og det er jo en ubehagelig tanke.
Men Rettberg er ikke bekymret for det som forsvinner i denne omveltningen av media:
- Endring innebærer tap. I USA har det vært en debatt som har handlet om at demokratiet dør hvis avisene i dagens form forsvinner. Men kanskje avisene ikke overlever i akkurat den formen de hadde i avisenes gullalder, men det er ikke nødvendigvis noe galt i det.
- En kniv kan brukes til å skjære brød og lage seljefløyte, men du kan også drepe med den. Det er fryktelig lett når man liker blogger å se alt i et rosenrødt lys, men teknologien kan uttrykke alt vi ønsker.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.