Et kunstmuseum som stiller ut bilder og modeller av andre museer: Det kunne vært en vits om hvor selvrefererende og innesluttet dagens kunst har blitt. Men for kurator Kjeld Kjeldsen ved Louisiana Museum i Humlebæk, Danmark, er museumsbygningen et viktig uttrykk i samtidskulturen. Med utstillingen «Museer i det 21. århundrede - Ideer Projekter Byggerier» forsøker museet å fokusere på sin egen funksjon.

Utstillingen, som gjester Nasjonalmuseet for arkitektur i Oslo fra oktober 08 til januar 09, fokuserer på museumsbygningen i det 21 århundre. Ifølge Kjeldsen skal det ikke kun være en utstilling av flotte byggverk og tendenser i samtidsarkitekturen. Utstillingen skal også sette søkelys på museumsbegrepets opphav og museets rolle. Han håper også på en videreføring av debatten om museumsbygging som har oppstått i Danmark i kjølvannet av utstillingen.

Bilbao

- En av de viktigste tendensene som vi fokuserer på i utstillingen er det vi kaller Bilbao-effekten, etter Frank Gehrys signalbygg i den byen. Der får en stjernearkitekt et område som han så skal sette på landkartet, sier Kjeldsen.

- I forlengelsen av det ser vi også at mange regioner og byer på en eller annen måte får et nytt image, via et museum. I utstillingen fokuserer vi særlig på Europa, Asia og USA. Der ser vi i stor grad at museene brukes for å utvikle og profilere regioner og byer.

- I Norge har vi nettopp hatt utbyggingen av den nye Operaen som et stort prosjekt, og nå kommer neste signalbygg nettopp i form av omlokalisering av Nasjonalmuseet.

- Nøyaktig, ja, og Operaen har også mye av den samme betydningen. Arkitekturen er med på å profilere en by, gi en by et image. Det handler i stor grad om identitetsbygging og signaleffekt, sier Kjeldsen.

På dette punktet i samtalen slår det journalisten at han har blitt utsatt for en usedvanlig effektiv identitetsbygging: I samtalen har vi konsekvent omtalt Gehrys Guggenheim-museum i Bilbao som, nettopp, «Bilbao». Verken mer eller mindre. Som om byen og bygningen er smeltet sammen i betydning.

Lavmælt

Andre vendepunkter i arkitektur- og museumshistorien som Kjeldsen fokuserer på er det banebrytende Museum of Modern Art i London, og Pompidou-senteret i Paris. Begge disse har startet skole og opprettet «museumssjangre», ifølge Kjeldsen.

Men likevel trenger byggene ikke å være prangende og monumentale for å være identitetsbyggende.

- Her i utstillingen finner man overraskende mange eksempler på det jeg vil kalle en lavmælt identitetsbygging, som kan være like kraftfull. Der bruker vi nettopp oss selv, Louisiana, som et eksempel.

Louisiana er en vakker, stillferdig utstrakt, stilrent modernistisk bygning som i stor grad er åpen mot et skogsområde på den ene siden og sandstranden som ligger nedenfor.

- Louisiana har fått sin egen identitet ved at man har en treenighet mellom natur, arkitektur og kunst. Det er det man kaller stedsbestemt arkitektur, som spiller sammen med det sted man er plassert. Det er dessverre også en tendens til at mange nye bygninger ikke blir en del av området de ligger i. At arkitekten overkjører det på et vis.

Skapt i opposisjon

Det lavmælte ved Louisiana knytter Kjeldsen til et tilbakevendende tema i utstillingen: Museer oppstår i opposisjon til tidligere museumsidentiteter.

- Vi ser en forskyving som skjer opp gjennom det 20 århundre. I begynnelsen av det 20. århundre oppstår det en motstand mot tung arkitektur i museet. Louisiana er nettopp også en reaksjon mot Statens Museum for Kunsts tyngde. Og i den opposisjonen oppstår det vi i dag kaller «det hvite rom», altså det hvite, blanke, sterile gallerirommet som er vanlig i dag.

- Hva er så dagens opposisjon?

- Ja, én trend som vi ser, i alle fall, er at integrasjonen av det digitale fører til det vi kaller «det svarte rom», altså mørklagte rom der man kan oppleve elektroniske media.

- Opplevelsesmall

- Noe annet som også karakteriserer det 21 århundre er et annet forhold til publikum. Tidligere var det å gå på museum en svært høytidelig ting. I dag inviteres man inn, og alle gjør et stort nummer av formidling. Og alle museer har utvidet sine tilbud: Man har kafeer, butikker, arrangementer, konserter, film. Det blir en slags helhetsopplevelse.

- Dette var også et punkt der Louisiana var tidlig ute?

- Ja, Louisiana var en av de første som brøt med den høytidelige tradisjonen. Tidligere mente man jo ikke at man kunne koble kafé og museum sammen, for eksempel, og vi var også tidlig ute med film og konserter. Men på det punktet, i likhet med en del andre ting, ble Louisiana et mønster for nordiske museer.

Kjeldsen tror at framtiden kommer til å medbringe et enda større fokus på kontakt med publikum og utvidelsen av det han kaller en «totalopplevelse» av museumsbesøket. Men han er ikke sikker på om dette er noe udelt positivt:

- Det jeg mener med det er at når du går der så er det flere utstillinger, du kan gjøre noe annet - gå på foredrag, konserter, se på omgivelsene... I sin ytterste konsekvens blir det et sånt «wellness-sentermuseum». Hvor man etter hvert fjerner seg fra innholdet.

Dette kan skje når museer konkurrer med hverandre på andre områder enn deres ståsted som institusjon, noe Kjeldsen mener er en viktig utvikling i samtiden.

- Da blir det et konkurransemoment mellom museene, som fører til at det hele blir et slags opplevelses-mall. Det kan bli litt mye supermarked over noen av dem.

Alternativer

Derfor vil det alltid oppstå nye, mindre, alternative steder i opposisjon til institusjonene, mener Kjeldsen.

- Samtidig med at man får de store kulturinstitusjoner vil det oppstå mindre steder som fungerer som alternativer. I København og mange andre steder ser vi at det oppstår utrolig mange gallerier. En særlig trend vi har sett er områder med flere gallerier i samme bydel. Til sammen gir de en kunstopplevelse som om hele området er et museum.

I København, for eksempel, nevner Kjeldsen samlingen av små avantgardegallerier i Den Hvide Kødby i København.

- Der flytter gallerier inn, og det oppstår kafeer og restauranter og den berømte kunstnerbaren «KarriereBar». Rundt slike steder oppstår det miljøer. Det er også det museene selv gjør, de skaper miljøer, identiteter og regioner.