«Bibliotek» er kanskje ikke det første ordet som dukker opp i hodet når man tenker på rockfestivaler. Men akkurat i år virker det som om trenden med litteraturformidling på festivaler har eksplodert. Oftere og oftere skjer det at man midt inne i telthavet, blant folkemengder, konserter, headbangere og hippier finner bibliotekteltet, eller litteraturscenen.

I sommer vil Tønsberg og Nøtterøy bibliotek være til stede på Slottsfjellfestivalen. Ullensaker bibliotek deltok på Tjernfestivalen, Bodø bibliotek kommer på Parkenfestivalen i august og ikke minst skal Deichmanske være med på årets Øyafestival, som også i år kommer til å ha et litteraturtilbud.

Flere og flere bibliotekarer landet rundt tar festivalarenaen i bruk for å nå ut til nye målgrupper. Og de melder om stor suksess.

Bibliotekar Kristin Flo ved Arendal bibliotek var en av de tidlige initiativtakerne til dette. I fjor dro hun og en rekke kollegaer på Hovefestivalen for å etablere et bibliotektilbud der. Det fungerte så bra at de kom tilbake i år, og i år etablerte også festivalen en egen serie med litteraturarrangementer på dagtid.

Gode besøkstall

- Det hele begynte med at vi hadde lunsjkonserter i biblioteket under Arendals Griegfestival. Så kom Hovefestivalen, og vi tenkte at vi burde prøve å få kontakt med dem. I utgangspunktet tenkte vi bare at de skulle ha noen små konserter hos oss, men så tente Hove veldig på det å ha litteratur med på opplegget deres. Og da syntes vi det var riktig å rett og slett ha et bibliotek på festivalområdet.

Derfor rigget Flo og de andre bibliotekarene opp et bibliotekstelt på festivalområdet.

- Noe av det som er spesielt for Hovefestivalen er at det er en campingfestival der deltakerne i stor grad bor på festivalområdet i nesten en uke. Vi ble en del av dagtilbudet i «morgenområdet» sammen med andre tilbud som kafé, performancekunst og installasjoner. Vi tok med oss et utvalg av bøkene, tidsskriftene og avisene våre. Særlig bøker om miljøspørsmål, for Hovefestivalen har jo lagt seg på en veldig miljøvennlig profil. Så det måtte vi jo representere.

- Hvilke aktiviteter arrangerte dere?

- Dels var det det at vi rett og slett var et oppholdsområde der folk kunne sitte og slappe av mellom slagene og bla i aviser, tidsskrifter og bøker. Vi hadde senger som folk kunne ligge og lese i bøkene på. Og så lånte vi ut en del bøker som vanlig.

Eget litteraturarrangement

Og tilbudet har vært en suksess. Flo melder om stor tilstrømning av besøkende i all slags vær, både på fjorårets regnfulle festival og under årets godvær.

- Det var hele tiden folk der, selv på de mest solrike dagene. Og vi fikk masse gode tilbakemeldinger fra brukerne. «Åh, kult, er dere her». Den slags.

Som et ledd i dette har også Hovefestivalen tatt initiativ til å starte et eget litteraturtilbud på festivalen. Litteraturscenen har hatt et program med hovedsakelig ganske unge og mindre etablerte forfattere. Disse forfatterne har også vært tilgjengelig etter arrangementet til «backstage»-møter i biblioteket.

- Hovefestivalen ønsket å utvide det kulturelle tilbudet med et litteraturarrangement, sier Ellen Reiss, leder for det nyoppstartede litteraturformidlingsprosjektet på Hove.

Hun har vært arrangør av en serie med litterære arrangementer, blant annet sponset av Fritt Ord som inkluderte høytlesninger fra forfattere som Monica Aasprong og Endre Ruset, og performance fra scenekunstner Kate Pendry og komiker Harald Eia.

Positivt overrasket

Reiss ble positivt overrasket over utfallet av opplegget:

- Jeg hadde egentlig veldig lave ambisjoner for opplegget. Jeg var redd vi skulle falle fullstendig igjennom på en rockefestival, og hadde hørt at Øyas litteraturtelt ikke var noen stor suksess. Men vårt arrangement endte opp med å bli en knallsuksess, synes jeg. På det meste var vi 1000 tilskuere. Det var når Harald Eia opptrådte, da. Men gjennomsnittlig var vi nok i alle fall rundt de 100, og på Kate Pendry kom det 300.

I tillegg merket Reiss at noen av deltakerne kom tilbake flere dager på rad.

- Det var tydelig at det var interesse for det når man først skjønte hva det var og fikk øynene opp for at det fantes. Etter Kates opptreden kom det også en gjeng ungdommer bort til henne og ble sittende og prate feminisme og filosofi i flere timer. Det var fint å se at noen ble veldig engasjerte.

Litteraturarrangementet samarbeidet med biblioteket, slik at gjestenes bøker ble stilt ut og at man kunne snakke med forfatterne etterpå i bibliotekteltet. Når det regnet flyttet arrangementet også innendørs til biblioteket.

Når andre grupper

I sin søknad til Fritt Ord argumenterte Hovefestivalen for at man kunne nå fram til et annerledes publikum enn vanlige bibliotekgjengere med slike arrangementer. Det er også dette som er det viktige for Kristin Flo:

- Vi ville være der folk er, og treffe en målgruppe som vi sliter litt med å trekke inn i den daglige driften. Den målgruppen er unge mennesker mellom 15 og 25. Vi er gode til å trekke inn alle mulige andre grupper: barn, voksne, småbarnsforeldre og eldre. Men akkurat i det spennet der ser vi en typisk biblitoteksdroppergruppe. Vi må ha et tilbud for dem også. Og det vi så var nettopp at vi traff folk fra hele landet i nettopp den målgruppen der.

- Tar oppsøkende bibliotekarvirksomhet bølgen nå?

- Ja, det virker absolutt sånn, og det er kjempebra. Da er det bare dumt at bokbussene nedlegges, som også er en viktig del av det tilbudet. Men jeg mener at det er utrolig viktig å drive med den slags. Vi har ingenting å tape på å være der og ha tilbud i alle situasjoner.

- Vi har også fått et veldig løft på å bli ansett i kommunen, og Hovefestivalens ledelse har skrytt veldig av oss og var glade for at vi var der. Det er viktig at vi som bibliotek følger med og er der det er et behov for det.

Sprer seg

Denne modellen for festivalvirksomhet har i stor grad spredt seg fra nettopp Arendal bibliotek.

- Etter i fjor var vi på Ung 3.0-konferansen og hadde en postersession. I etterkant av det har vi fått mange henvendelser fra andre biblioteker. Det er sånn i bibliotekverdenen at når noen gjør noe, så blir de spurt om å spre det. Og det er bra, særlig siden vi har følt at vi ble kastet inn i det og så fått utrolig positiv respons.

- Vi bibliotekarer er altfor ofte redd for å kaste oss ut på dypt vann, men jeg tenker at er det fiasko så er det ikke en krise. Om det ikke er et marked så er det ikke et marked. Man kan liksom ikke gjøre noe galt der. På festivaler treffer vi folk på en helt annen måte og snakker med folk på en annen måte. Vi må fram fra bak skrankene.