I stortingsmeldinga «Arbeid, velferd og inkludering» lover Regjeringen at flest mulig av de arbeidsføre trygdemottakerne skal over fra trygd til arbeid. Den såkalte arbeidslinja skal «motivere arbeidstakere og stønadsmottakere til å søke seg mot arbeid framfor trygd».

Klassekampen har fått hjelp av en tidligere skatteekspert i Finansdepartementet til å regne ut hva en enslig forsørger tjener på å gå fra trygd til arbeidsinntekt. Tallene er ikke trivelig lesning for regjeringen.

Tjener ikke mer

Klassekampens utregninger viser at en enslig mor eller far med ett barn:

n Ikke tjener på å gå fra null prosents stilling til halv ufaglært stilling. Når alle skatter og stønader er regnet med er inntekten uansett cirka 200.000.

n Nesten ikke tjener på å gå fra sommerjobb til hel ufaglært stilling. Nettogevinsten blir mindre enn 17.000 kroner.

Hovedårsaken er at skattesystemet og trygdesystemet ikke spiller på lag. Når forsørgeren ikke jobber, er overgangsstønaden den viktigste inntektskilden, og den reduseres raskt når forsørgeren går ut i arbeid. Da bortfaller også småbarnstillegget på nærmere 8000 kroner. Overgangsstønaden skattlegges som pensjon, altså med trygdeavgift på 3 prosent, i motsetning til lønn, som ilegges 7,8 prosent trygdeavgift. Når arbeidsinntekt overstiger 61.000 kroner er også minstefradraget brukt opp, noe som gir høyere skatt. Forsørgeren skattlegges altså hardere etter hvert som han jobber mer.

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen (Ap), innrømmer at det finnes «stønadsfeller».

- I noen tilfeller ser vi at samspillet mellom ytelsene og skattesystemet er slik at det på kort sikt lønner seg å motta trygd framfor å jobbe. Spesielt gjelder dette personer med lave inntekter og de dårligste utsiktene på arbeidsmarkedet, sier hun til Klassekampen. Hun understreker samtidig at lønn bare er ett av insentivene for å få folk over i arbeid, og at mange på sikt vil oppsøke arbeid selv om den økonomiske gevinsten er liten.

Barnepass

SVs mål om full barnehagedekning og makspris på barnehager er blitt latterliggjort av opposisjonen. I Klassekampens regnestykke slår barnehageprisen hardt ut på forsørgernes gevinst av å jobbe. Etter hvert som forsørgeren tilbringer mer tid på jobben, trenger barnet gradvis mer barnehage. Klassekampen tar utgangspunkt i gjeldende makspris på 2330 kroner måneden. I tillegg til de direkte barnehageutgiftene vil forsørgeren miste kontantstøtten når barnet ikke lenger er hjemme.

Til sammen gjør dette at inntekten står på stedet hvil når forsørgeren går fra null arbeidsinntekt til halv ufaglært stilling. Ifølge siste kommunale oppgjør er begynnerlønna for ufaglærte 223.700 kroner i året, mens faglærte med ti års ansiennitet tjener 306.000 kroner. I det siste tilfellet tjener forsørgeren bare 35.000 kroner på å gå fra å jobbe én måned i året til hel stilling.

- En fattigdomsfelle

Lise Christoffersen, fraksjonsleder for Arbeiderpartiet (Ap) i Stortingets arbeid- og sosialkomité, synes ikke løsningen er å kutte i ytelsene.

- I Ap har vi kommet til at vi ikke ønsker å redusere trygdene, sier Christoffersen.

Hun mener myndighetene heller bør se på avkortingsreglene, det vil si hvordan stønadene faller bort når mottakeren kommer i jobb. Christoffersen foreslår at trygdene i stedet for å avkortes krone for krone kan avkortes time for time, det vil si at trygdene faller bort når mottakeren jobber et visst antall timer. Ifølge henne er enslige forsørgere som regel ikke inne i trygdesystemet lenge, og staten kan derfor tillate seg å gi dem store overføringer.

- Problemet er større for uførepensjonerte, som ofte kan tenke seg å jobbe mer, men som ikke tjener mye på å gjøre det.

- Men kontantstøtten gir dere hodebry?

- Det er ingen hemmelighet at kontantstøtten ikke er Aps favoritt, men her ligger det kompromisser til grunn, sier Christoffersen.

Vil ha skattelette

Nestleder i arbeid- og sosialkomiteen, Kenneth Svendsen fra Fremskrittspartiet (Frp) er ikke i tvil om hva som bør gjøres.

- Små lønnsinntekter må få skattelette, sier han til Klassekampen.

- I dag er progresjonen for hard og minstefradraget for lite. Hvis minstefradraget øker, vil det lønne seg mer å jobbe, hevder Svendsen. Han avviser at Frp vil kutte i trygdene.

- Nei, det har vi ingen planer om. Det vi vil gjøre, er å skjerpe kontrollen over trygdemottakerne, sånn at vi får silt ut dem som ikke behøver trygd, sier Svendsen, som heller ikke vil røre kontantstøtten. I hans mening skal støtten gi foreldrene et reelt valg mellom å ha ungene i barnehage eller være med dem hjemme.

- Men handler ikke arbeidslinja om at færre skal velge å være hjemme?

- Frp ser problemstillingen, men kontantstøtten ligger fast, sier Svendsen.