Den LO-finansierte tenketanken Res Publica utarbeider for tiden en tekstsamling som skal presentere nyliberalismens kanon av tenkere. Boken, som kommer ut til høsten, skal inneholde tekster om tenkere som Milton Friedman, Adam Smith og Ayn Rand, som alle har en sentral plass i nyliberal tenkning.

Klassekampen møtte Håvard Nilsen fra Res Publica under sommerseminaret på Melbu, der han selv holdt innlegg om forfatterinnen Ayn Rands rolle i kanonen.

- Vi i Res Publica har lenge tenkt at det var et behov for en bok som tok opp de skikkelsene som går igjen i nyliberal tenkning. Og det som slo oss da vi leste dette var i grunnen at dette er en tradisjon som ikke står sterkt, intellektuelt sett, sier Nilsen.

Nilsen peker særlig på det han kaller nyliberalismens «blindflekk» i offentlighetens historie:

- Offentlighetens historie er historien om ulike gruppers kamp for rettigheter og anerkjennelse. Og nyliberalismen har jo nettopp en propagandaaktig, refleksiv motstand mot alle former for kollektiver.

Klassisk og ny liberalisme

Noe som er karakteristisk for nyliberalismens kanon er, ifølge Nilsen, at en påstått forbindelse til klassisk liberal filosofi er svak:

- Dette er noe nyliberale tenketanker smykker seg med. Man prøver å trekke linjer til filosofer som Immanuel Kant og John Stuart Mill, men det går ikke helt.

- Hvorfor ikke?

- Man støter rett og slett på den avgjørende forskjellen mellom politisk frihet for alle og økonomisk frihet for de få. Nyliberalismen representerer en form for liberalisme som eksisterte før framveksten av moderne former for demokratisk organisering.

- Jeg tenker alltid på et godt eksempel fra tegneserien Asterix. Den ene gangen Cæsar nesten lykkes i å innta gallerlandsbyen er når han sender inn en turbokapitalist som gjør landsbyen til bautasteinsentreprenører. Det gjør dem økonomisk vellykkete, men politisk sett til slaver.

- Denne forskjellen mellom økonomisk og politisk frihet, som vi for eksempel så i Pinochets Friedman-inspirerte Chile, kamufleres så godt som det lar seg gjøre av høyretenketanker. Dette fører til stor forvirring blant nyliberale om hvor grensene for nyliberalismen går. Så vi har nå valgt å konsentrere oss om å reindyrke de nyliberalistiske ideologene.

Hotel Cæsar

Forfatterinnen Ayn Rand blir en slags villfugl i miljøet av nyliberale tenkere, mener Nilsen.

- Miljøet er for det første stort sett kjemisk fri for kvinner, så sånn sett er hun enslig. Og så er hun jo også mer en forfatter enn en filosof.

Rand var en forfatterinne av sovjetisk avstamning som gjennom sine romaner og essay utviklet den tankeretningen som kalles objektivisme.

- Men selv om hun holdt seg til romaner er hun, som Slavoj Žižek påpeker, omtrent den eneste tenkeren som har prøvd å skrive et filosofisk manifest for kapitalismen.

Nilsen har hatt særlig glede av å sette seg inn i biografien hennes:

- Det er noe grelt og utfordrende over henne, men hun er også fargerik. Hele damen er jo som en såpeopera. I sitt liv og forfatterskap har hun svært høy Hotel Cæsar-faktor.

Kald krig

Under Rands romaner ligger det et kaldkrigsunivers. Det forunderlige for Nilsen er hvordan litteraturen fremdeles blir lest, selv om den rammen den inngikk i nå er borte.

- Det har blitt en slags doxalitteratur for vår nyliberale periode. De siste 30 årene har vi levd i en periode som har feiret kapitalismen. I dag leser Siv Jensen Rand i ferien.

Nilsen mener at forfatterskapet preges av spenninger og interne motsigelser, samt å være preget av et forsvar for en enkel modell som ikke er ferdig gjennomtenkt.

- Hun snakker hele tiden om at frihet er det viktigste for henne. Samtidig må hun få det til å passe inn i en struktur der det frieste mennesket er en rik, mannlig bedriftseier. Hun bekrefter at hun ikke hører hjemme der hun er.

Seksualisert metaforikk

Et trekk ved forfatterskapet som Nilsen ikke har sett bearbeidet andre steder er den politiske bruken av seksuell metaforikk.

- Hun bruker seksualitet i konstruksjonen av politiske fiendebilder. Arbeiderne blir som et farlig, seksuelt dyr, på en måte som rimer med den måten man framstilte svarte i rasistisk litteratur fra 50-tallet. Man har den svette gruvearbeideren som borer med pressluftbor i granitten, og han blir den farlige seksuelle utfordringen for den kvinnelige gruveeieren. Denne ville seksualiteten må temmes og styres.

Som regel blir dette seksuelle brukt for å tolke Rands personlige psykologi. Seksualiteten var en av de få tingene som gikk litt på tvers med henne. Men det er mer interessant å se hvordan dette brukes direkte politisk.

- Kollektivet blir nettopp en dyrisk kraft som er farlig og truende. Det kan jo da disse harde viljene og sterke industriherrene gjøre, som nødvendige bøller.