Det var langt fra hyggelig lesning han kunne presentere i går, forsker Knut Løyland. I går la nemlig Telemarksforskning fram rapporten «Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006» for kulturminister Trond Giske, og den forteller om dårlige lønnsforhold og store kjønnsforskjeller, også på kunstfeltet.

Rapporten, som var bestilt som en del av den rødgrønne regjeringens kulturløft, viser tydelig at det blir stadig flere kunstnere i Norge, men at de i liten grad deltar i den lønnsøkningen resten av samfunnet har hatt glede av de siste årene.

Undersøkelsen som kartlegger norske kunstneres økonomiske vilkår og aktivitetsnivå, er den første i sitt slag siden 1993. I løpet av de 15 årene som har gått mellom de to levekårsundersøkelsene, har det vært en stor økning i antall kunstnere, ca. 30-40 prosent.

Strukturelt problem

Rapporten konkluderer med at dette er en tilstrømning som de kunstneriske markedene ikke er i stand til å absorbere. «Lite tyder på at myndighetene kan få kontroll med overrekrutteringen», heter det i rapporten. Forsker Knut Løyland understreket også dette aspektet ved kunstmarkedet, da han i går la fram rapporten for statsråden:

- Dette er et strukturelt trekk ved kunstneryrkene som holder seg stabilt i tid og rom. Vi ser dette i alle land vi kan sammenlikne oss med, og i alle undersøkelsene vi har til rådighet, forteller forsker Knut Løyland til Klassekampen.

Tjener dårlig

Noe som kommer tydelig fram i rapporten er at det er økonomisk risikabelt å være kunstner i Norge. Det er ikke rosenrøde tider for kunstnere. Mens en gjennomsnittlig norsk industriarbeider tjener 317.800 kr i året, er medianinntekten fra norske kunstneres kunstneriske virksomhet kun ca. 155.000 kr.

Noen få kunstnere får stjernestatus og nyter stor økonomisk suksess. Disse gjør at kunstneryrkene er svært lønnsdelte. I noen tilfeller er det slik at den halvdelen av yrkesgruppen som har lavest lønn, kun mottar ca. 5-10 prosent av totale inntekter.

Kunstnere følger stort sett med på lønnsøkninger ellers i det norske samfunnet, men det gjør ikke garantiinntektsordningen for kunstnere.

- Mens samfunnet ellers har hatt en økning i reallønn på rundt 40 prosent har garantiinntekten kun hatt en realøkning på 13 prosent, sier Løyland.

Kjønnsdelt yrke

Kunstneryrket unnslipper heller ikke kjønnsdelingen man opplever i resten av arbeidsmarkedet, kunne forsker Knut Løyland fortelle under gårsdagens presentasjon.

- Kvinnelige kunstnere har nesten gjennomgående lavere inntekt enn menn. De ligger på ca. 75-85 prosent av menns lønnsnivå.

I tillegg er det også slik at det finnes typiske mannsyrker og kvinneyrker innad i kunstlivet.

Menn dominerer i rekkene av musikere, dramatikere og faglitterære skribenter, mens kvinner har flertall blant interiørarkitekter, kunsthåndverkere og dansere.

Rapporten indikerer også en feminisering av kunstnerstanden, med økninger av kvinnelige kunstnere i mange organisasjoner, mens antall menn holder seg stabilt.

Garantert fattigdom

For forfatter Helga Gunerius Eriksen har garantiinntekten vært en velsignelse med modifikasjoner. Hun kjenner seg igjen i rapportens konklusjon med at svært mange kunstnere må ty til deltidsjobb utenfor kunsten for å overleve.

- For meg har garantiinntekten vært en velsignelse. Jeg er en sånn som aldri kommer til å skrive bestselgere, i likhet med mange andre forfattere, for eksempel poeter, nynorskforfattere, og så videre. For oss sørger garantiinntekten for at man slipper å dra vekk fra skrivebordet hele tiden, sier hun til Klassekampen. Hun innrømmer at garantiintekten fører en rekke positive ting med seg.

- Det en glede å slippe å ha en halv jobb et annet sted, eller å dra på turné hele tiden. Det er ikke det at jeg ikke vil treffe leserne mine, det vil jeg så gjerne, det er bare synd å måtte gjøre det på bekostning av skrivingen. Eriksen håper derfor at rapporten vil føre til at regjeringen omvurderer garantiinntektsordningen.

- Det siste vi hørte var jo at de foreslår å fjerne garantiinntekten. De burde snarere reformere den. For meg er det særlig komplisert dette med at man ikke kan tjene særlig mye oppå garantiinntekten, uten at den forsvinner. Vi stopper opp når vi når rundt 240.000 kroner. Da er man på en måte garantert å være fattig, sier hun til Klassekampen.