UNE hadde ved årsskiftet om lag hundre saker på sitt bord fra afghanere som har konvertert etter ankomst til Norge, og som klager på avslag på asylsøknad. Behandling av sakene startet i månedsskiftet mars/april i år, og UNE tar sikte på å behandle totalt om lag 30 saker i nemndmøte med personlig frammøte før sommeren. UNE tar sikte på å bli ferdig før sommerferien.

- De har en interessant troshistorie. Afghanerne har som regel vært på flukt i mer enn to år før de kommer til Norge. De har tatt seg via Iran og Tyrkia til Hellas og videre gjennom flere land i Europa. Underveis har de blitt hjulpet av kristne. De opplever at kristne representerer noe annet enn «the evil empire», slik de har lært i Afghanistan. I mottakene møter de ofte andre asylsøkere som er kristne og introduserer de for en menighet. Mange velger å døpe seg, sier Stephan Klenberger.

Han er pastor i American Lutheran Congregation, en oslobasert kirke som blant annet driver bibelundervisning for folk fra ulike nasjonaliteter på engelsk. Mange asylsøkere har funnet veien dit for å lære mer om kristendommen. Ifølge Klenberger er afghanere og irakere den største gruppen.

Ikke troende nok

UNE skal gi opphold til reelle konvertitter, dersom konverteringen er troverdig. Mellomkirkelig råd har sett på noen av konverteringssakene der UNE har gitt avslag, og de er bekymret for hvilke troverdighetskriterier UNE stiller til grunn. Pastor Stephen Klenberger, generalsekretær i Norges kristne råd Ørnulf Steen, generalsekretær i Mellomkirkelig råd Olav Fykse Tveit og rådgiver Sven Thore Kloster var i går i møte med UNE for å lufte disse bekymringene. De mener at UNE må ta høyde for at afghanere ikke alltid klarer å redegjøre akademisk for sin nye tro.

- Det er snakk om hjertets omvendelse, ikke bare tankens, sier Fykse Tveit

På bakgrunn av opplysninger Mellomkirkelig råd har fått om at nemndmedlemmer stiller spørsmål som det kreves høy grad av akademisk refleksjon og kunnskaper om den kristne tro for å klare, spør rådet om det kreves mer av konvertitter enn av vanlige folkekirkemedlemmer.

- I så fall er det snakk om religiøs forskjellsbehandling, sier Sven Thore Kloster.

Han viser også Klassekampen et av avslagene fra en av konvertittene. Der er det anført at klageren har vært aktiv hver søndag i en menighet i to år. Menighetens medlemmer går god for konverteringen, men UNEs nemndmedlemmer mener det «ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at konverteringen er reell».

Mellomkirkelig råd reagerer på UNEs vurdering, og spør om den er god nok. I noen av sakene er det nemndleder alene som har gjort bedømmingen. Og i de tilfellene hvor det har vært personlig oppmøte med tolk, kan det by på problemer at tolken som regel er muslim.

- Det kan være mange kilder til misforståelser, og vi er ikke overbevist om at alle avslagene er like velbegrunnet. Vi er ikke naive, og skjønner at noen vil anføre en konvertering for å få opphold. Men samtidig tror vi det er mange som i sitt hjerte tror på Jesus, men som ikke har språk til å formidle det godt nok, sier Fykse Tveit.

Anerkjenner dåpen

I fjor sommer raste konverteringsdebatten etter at det kom fram at afghanere med endelig avslag hadde latt seg døpe av karismatiske trosmenigheter. Disse kritiserte Den norske kirke, som hadde som hovedregel at man ikke skal døpe personer som mangler oppholdstillatelse. Norges kristne råd anbefaler sine medlemssamfunn at asylsøkere som ønsker å bli døpt må informeres om at det ikke automatisk vil føre til opphold.

Likevel er Fykse Tveit nå opptatt av å understreke at Mellomkirkelig råd anerkjenner de karismatiske menighetenes voksendåp av asylsøkere som en kristen dåp.

- Hvorfor fokuserer dere bare på afghanere, og ikke konvertitter fra for eksempel Iran?

- Først og fremst fordi situasjonen nå er akutt, og fordi UNE sier at reelle konvertitter skal få opphold. De anser det ofte som trygt å returnere konvertitter fra Iran, sier Tveit.