Helge Ryggvik, forsker ved Senteret for teknologi, innovasjon og kultur (TIK-senteret) ved Universitetet i Oslo, er svært kritisk til forlengelsen av Norges oljebistand til Irak.

- Regjeringen hadde nå en anledning til å trekke seg ut, men det gjør de ikke. Dermed er det ikke lenger slik at dette er noe som henger igjen fra den forrige administrasjonen, men noe den rødgrønne regjeringen gjør til sitt eget prosjekt, sier han til Klassekampen.

Ryggvik mener regjeringen nå «tar faktisk stilling for at de skal drive opplæring av et okkupasjonsregime», i «den mest kontroversielle delen av økonomien i Irak».

- Oljeministeriet i Bagdad utformer en oljelov som hele den irakiske befolkningen er imot: sunnier, sjiaer og kurdere. Ikke minst er oljefagforeningene sterke motstandere av oljeloven og forsøket på å privatisere oljeindustrien i Irak, sier han.

- Widvey-administrasjonen la seg helt flat for oljeindustrien. Det hadde vært å forvente at den rødgrønne regjeringen faktisk hadde brukt denne anledningen til å trekke seg ut.

Ikke overrasket

Ryggvik er heller ikke overrasket over at irakiske oljemyndigheter ikke har oppfattet skillet mellom stat og selskap fra norsk side i denne sammenhengen.

- Det sier realiteten, nemlig at det ikke er noe forskjell. Det har ingen ting å si om StatoilHydro formelt sitter i en styringskomité i bistandsprogrammet eller ikke, mener han.

- Det interessante er hvordan dette har kommet på plass. At hele programmet kom i gang, skyldes StatoilHydros interesser i Irak. Punktum. Det er dette som ligger under, og det er slik de jobber, sier forskeren.

- Statoil og Hydro har ligget i sanden i naboområdene hele tiden og kurtisert folk fra Iraks oljeministerium. De har tette bånd med Olje- og energidepartementet, som ikke ser noe problematisk med dette. Nå kommer dette til uttrykk i Olje for utvikling.

- Hjelper Solheim StatoilHydro i Irak?

- Det mener jeg helt klart at han gjør, når han ikke setter ned foten for dette nå som han har anledning, sier Ryggvik.

Klassekampen lyktes ikke i få kontakt med Solheim, som er på tjenestereise, før avisa gikk i trykken i går.

- Vil hindre rolleblanding

Kjersti Tvedt Morstøl, pressekontakt i StatoilHydro, sier til Klassekampen at selskapet har trukket seg fra bistandsprogrammets styringskomité for å «hindre at det kan oppstå en fremtidig rolleblanding».

I april ble det kjent at StatoilHydro er blant 35 oljeselskaper Bagdad-myndighetene har kvalifisert til å gi bud i første lisensrunde for olje- og gasskontrakter i Irak.

En etablering i Irak avhenger imidlertid av at sikkerhetssituasjonen bedres, og at den nye oljeloven er på plass, understreker Morstøl.

- StatoilHydro har ingen tilstedeværelse i Irak i dag, men på grunn av landets store ressurser, så er det naturlig og riktig for et olje- og gasselskap å følge utviklingen nøye og vurdere en tilstedeværelse på sikt, sier hun.

Når Klassekampen spør hva som har vært motivet for StatoilHydros støtte til irakiske oljemyndigheter, viser Morstøl blant annet til «oppfordringer landets egne myndigheter og FN har kommet med».

To fluer i én smekk

Helge Ryggvik mener at det «kunne ikke vært tydeligere at Norge er ute etter å mele sin egen kake», og påpeker at Olje for utvikling-programmet har «et grunnleggende problem».

- Det er ideen om at Norge skal kunne gi råd og hjelp til land i den tredje verden uten å sammenblande rådgivning til myndighetene med den norske oljeindustriens interesser. Dette vil ikke bli trodd, og det vil bli lagt merke til over tid, hevder han.